Lærer for «hemmelige» studenter

Da den islamske revolusjonen fant sted i Iran i 1979, var det ikke mer enn 500 Jesus-følgere med muslimsk bakgrunn i en nasjon med 40 millioner mennesker. Nesten fire tiår senere har hundrevis av iranske muslimer gitt livet sitt til Jesus Kristus. I dag er Iran det landet i verden med høyest kirkevekst, ifølge Operation World.

– Anslaget kristne varierer mellom 300 000 og tre millioner, men bare Gud vet. Et konservativt estimat er at minst én million iranere har en dypt respekt og kjærlighet for Jesus, forteller lederen av PARS teologiske senter, Dr. Mehrdad Fatehi.                               

Trenger ledere

Behovet for utdanning av nye huskirkeledere er stort, men det er ikke lett å få til i et land der regimet systematisk prøver å lage restriksjoner for å begrense evangelisk kristendom.

– PARS prøver å overvinne denne hindringen ved å bruke moderne teknologi. Vi filmer alle våre foredrag og gjør dem tilgjengelige for studentene på ulike måter. De blir sendt på satelitt-TV, lagt ut på Internett og annen digital distribusjon til studentene. PARS-elevene studerer i hemmelighet, og holder kontakt med lærerne sine gjennom e-post, forklarer den iranske teologen.

Forbudt å forkynne

Myndigheten krever at kirkens ledere skal oppgi navn på alle medlemmer og stanse all evangelisering. Alt kirken gjør, har den påbud om å rapportere. Nylig har myndighetene bestemt at det ikke er tillatt for noen kirker å tilbe eller forkynne på persisk. Derfor må kirkens aktiviteter skjules for myndighetene, og det vanligste er å møtes i små grupper i hjemmene. Det er huskirker i over 300 byer i Iran. Disse er superhemmelige, fordi regimet slår hardt ned på huskirkebevegelsen og på kristne med muslimsk bakgrunn.

– PARS jobber med ulike huskirkenettverk, og det er der den største kirkeveksten skjer. Selv om våre studenter studerer i hemmelighet, blir de av og til arrestert og satt i fengsel. Det er ikke på grunn av at de studerer hos PARS, men fordi de er aktive i huskirker. Noen av dem blir løslatt etter noen få dager med avhør, mens andre blir holdt lenger. Vi har hatt studenter som satt i fengsel i ett år eller mer.

Ønsker flere studenter

For tiden har PARS over 200 studenter.

– Vår visjon er minst 1 000, men det avhenger av menneskelige og økonomiske ressurser, forklarer Fatehi.

Så langt bor rundt 70 % av studentene i Iran, mens resten er persisktalende iranere fra andre deler av verden. Rundt fem millioner iranere bor i utlandet. Der skjer det også en stor kirkevekst med mange nye, persiske menigheter.

– Iranske kirker i utlandet har en stor påvirkning på det som skjer i Iran. Hvis vi styrker kirkene utenfor Iran, så påvirker det også de som er inne i landet. Når menneskene som går i disse kirkene drar på besøk til hjemlandet, snakker de om Jesus med familiemedlemmene sine, forteller iraneren.

Han ønsker ikke bare å lære opp kvalitetsledere til kirken. Visjonen er å utruste gode ledere til landet generelt, og til alle aspekter av livet inkludert næringslivet, akademia og politikken.       

Muslimsk bakgrunn

Selv opplevde Fatehi at hans tidligere muslimske legefar ble kristen i 1970, da han selv var ti år gammel.

– Pappa ble helt forandret. Han smilte og var som en ny mann. Han startet en huskirke i hjemmet vår, men under den islamske revolusjonen ble han tvunget til å stenge den, sier han.

I 1979 fant den islamske revolusjonen under ledelse av Ayatollah Ruhallah Khomeini sted i Iran. De kristne ble lovet rettferdighet og frihet, men allerede i revolusjonens andre uke kom det krav om at all evangelisk virksomhet skulle opphøre. All kristen litteratur ble konfiskert. Kristne institusjoner ble overtatt av muslimer. På 1990-tallet økte forfølgelsen.

Drepte biskop

Selv var Fatehi en av pastorene i Assemblies of God-kirken i Teheran, en kirke som senere ble stengt. Fra ung alder følte han seg kalt til å undervise i Bibelen og teologi. Han jobbet blant annet sammen med den kjente biskop Haik Hovsepian, som sendte Fatehi til London for å studere teologi. Mens han var der fikk han beskjeden om at biskopen var drept. Ikke lenge etter ble Mehdi Dibaj, en annen pastor, også tatt av dage.

– Drapene var totalt sjokkerende. Jeg jobbet jo nært med Haik. Han ble knivstukket 16 ganger. Senere kom det fram at regimet var involvert i drapene. Det ble en stor skandale.

Da Fatehi selv var en leder fra en muslimsk bakgrunn, og nå var involvert i kristen tjeneste på ulike måter, ble han advart mot å dra tilbake til Iran. I dag er den iranske teologen seniorpastor i Iranian Christ Fellowship i London, forskningspartner på London School of Theology og leder av PARS teologiske senter, som han grunnla i 2010.

Trenger opplæring

Mange iranske kristne har møtt Jesus på overnaturlige måter, gjennom drømmer og visjoner, men de har mye bagasje med seg.

– De har blitt kristne, men de har fortsatt mange trosforestillinger og verdier som er formet av deres islamske bakgrunn. Det har vært et islamsk verdensbilde i Iran i 1 400 år, og vi ser at mange unge kristne blander kristen og muslimsk lære og verdier.

Dette er en viktig årsak til at kristne ledere trenger god bibelsk og teologisk opplæring for å settes i stand til å lede kirken. En annen årsak er at mye usunn herlighetsteologi blir forkynt gjennom satelitt-TV. Iranere trenger mye opplæring for klare å skille mellom god og dårlig teologi.

Åndelige iranere

PARS-lederen forteller at før den islamske revolusjonen visste de fleste iranere lite om islam. De snakket jo ikke arabisk, og forsto derfor ikke så mye av Koranen eller deres daglige bønner. Etter den islamske revolusjonen, da de opplevde islamsk styre, ble mange desillusjonert og skuffet, og begynte å lete etter en ny tro.

– Iranere er dypt åndelige, og mange, spesielt de unge, vender seg til den gamle persiske religionen zoroastrisme, mens noen velger sekularisme. En stor gruppe finner også Jesus. Mange av dem kommer til tro gjennom visjoner, drømmer og mirakler. Gud er selv aktiv i Iran på ekstraordinære måter. Dette oppmuntrer oss til å fortsette til tross for forfølgelsen, avslutter PARS-lederen.                               

Først publisert i Magasinet Stefanus 3-2016