‘Kristnes bønner i Egypt ikke hørt’ - Stefanusalliansen
Egypts kristne: Rapporten «Unanswered prayers» viser hvor sakte det går med å løse dyp diskriminering som begrenser kristnes trosfrihet.

Egypts kristne: Rapporten «Unanswered prayers» viser hvor sakte det går med å løse dyp diskriminering som begrenser kristnes trosfrihet.  

Egypt   
Trosfrihet   

– Situasjonen for Egypts kristne er ikke blitt vesentlig bedre, konstaterer forfatterne av rapporten «Prayers unanswered» («Ubesvarte bønner») fra Project on Middle East Democrazy.

De kristne i Egypt som utgjør opptil ti prosent av landets befolkning, møter på mange områder intoleranse og diskriminering - og noen steder direkte forfølgelse. Det rammer deres trosfrihet.

Trosfriheten begrenses
Trosfriheten innebærer blant annet retten til å utøve troen. Da er tilgangen på gudshus for å samles til bønn og gudstjeneste vesentlig. I Egypt har det lenge vært en skrikende urettferdighet mellom Egypts store kristne minoritet og den muslimske majoriteten.

Ett av de viktigste tiltakene president al-Sisi har gjennomført for å bedre vilkårene for kristent liv i Egypt, var å innføre en egen lov om bygging og renovering av kirker (Lov 80/2016). Den ble vedtatt i september 2016.

Rop fra Egypts kristne
I mange tiår hadde Egypts kirkesamfunn bedt et mye enklere system for godkjennelse av kirker som ikke var formelt godkjent, få reparert kirker og bygget nye gudshus.

Tidligere måtte et nytt kirkebygg godkjennes på høyt statlig nivå. I mange lokalsamfunn, særlig i det sørlige Egypt, er det mange steder sterk lokal muslimsk motstand mot kirker, særlig når de ser ut som kirker. Dessuten blander sikkerhetstjenesten seg ofte inn i saker som har med godkjennelse av kirker å gjøre.

Alt dette har gjort det vanskelig for menigheter og kirkesamfunn.

Diskrimineringens dype røtter
Derfor var den nye loven fremstilt som et avgjørende skritt for å gjøre det livet bedre for kirkene. Loven skulle løse en diskriminering som har dype røtter. Men to år etter har effekten av loven vert minimal, heter det i rapporten.

Ved utgangen av november i år var det bare gitt åtte tillatelser til å bygge nye kirker. Det er lavere godkjennelsesprosent enn under president Hosni Mubarak, som ble fjernet under den såkalte arabiske våren i 2011.

Det går for det andre meget sakte med å få godkjent renovering og reparasjoner av kirker.

For det tredje: 3800 bygg har vært brukt som kirker i mangel av godkjennelse – ett eller annet sted må kristne kunne møtes og be og holde gudstjeneste. Ved månedsskiftet november-desember var bare 508 av disse godkjent.

Behandles som trusler mot sikkerheten

– Loven har ikke løst det grunnleggende problemet: at staten behandler kirker som et sikkerhetsproblem som må håndteres på en slik måte at det ikke provoserer frem konflikt med det muslimske samfunnet, heter det rapporten.

Regjeringen har heller ikke løst andre former for diskriminering. Flere steder er kirker stengt på lovstridig måte. Sikkerhetspolitiet har flere steder fortsatt å trakassere kirkegjengere. Det har vært en rekke tilfeller av sekterisk vold og terror mot kristne. Og fortsatt vil sikkerhetstjenesten «løse» lokale konflikter gjennom forsoningsmøter utenfor rettsapparatet. Men det betyr at når ytterliggående muslimer trakasserer kristne, blir det ikke rettssak, men en «forsoningsprosess» der kristne fortsetter å være den svake og tapende parten.

Derfor går det sakte

Rapporten gir tre forklaringer på hvorfor det går så sakte med å få godkjent reparasjon, nybygg og godkjennelse av ikke-godkjente kirker og derfor også går sakte med å sikre trosfriheten.

Byråkratiets digre kvern maler for det første langsomt og ineffektivt. For å få godkjennelse må menighetene skaffe et vell av informasjon som skal verifiseres av lokale myndigheter og deretter av ledere i hele ni organer hos myndighetene. Dette tar i seg selv langt tid.

Dessuten åpner dette for at ulike tjenestemenn kan stoppe eller forsinke godkjennelsen. Skepsis mot kirker og kristne kan godt ligge bak. Noen ikke-statlige organisasjoner har i ren frustrasjon bedt om en blanko-godkjennelse av ikke-godkjente kirkebygg.

Forsiktig koptisk kirke
En annen årsak kan være at Egypts største kirke, den koptisk-ortodokse kirken, har levert inn få søknader. Det kan skyldes egen kapasitet, men det kan også være at kirken er litt forsiktig med å presse staten for å unngå at det skapes spenninger. Kirkens ledelse har støttet al-Sisis maktovertagelse da det som faktisk var et militærkupp, fjernet Det muslimske brorskaps Mohammed Mursi fra makten i 2013.

En tredje årsak kan være at det etter at loven ble vedtatt, lenge var forvirring om den faktisk var gjort gjeldende eller ikke. Det finnes lokale eksempler på at en kirke ikke fikk bygge under henvisning til at loven angivelig ikke var trådt i kraft, selv om den faktisk var det. Kirken i landsbyen Rizk Shenouda i Sohag-provinsen opplevde dette.

– Egypt mangler fortsatt en lov som likestiller kirker med moskeer, heter det i rapporten.

Arrestert etter terror
Det siste terrorangrepet mot kristne i Egypt skjedde 2. november da bevæpnede menn angrep busser på vei til klosteret Samuel Bekjenneren i Minya-provinsen i det sørlige Egypt. Sju koptiske kristne ble drept og 18 ble skadet.

Christian Solidarity Worldwide skriver at egyptisk politi har arrestert flere som er mistenkt for dette terrorangrepet. 

AKTUELT

Prosjekt

Egypt: Stefanusbarna

På «søppelfjellet» i Kairo bor det tusenvis av kristne familier som er overlatt til å leve i, og av, storbyens søppel. Inspirert av Jesu kjærlighet har Mama Maggie gjennom tre tiår bygget opp et arbeid som kalles Stefanusbarna. Stefanusalliansen støtter dette arbeidet.