Kristne i Iran: Ankesaker for lange fengselsdommer utsatt på nytt - Stefanusalliansen
Dømte kristne i Iran: fra venstre: Victor Bet-Tamraz, hans kone Shamiram, Kavian Fallah-Mohammadi, Amin Afshar-Naderi og Hadi Asgari.

Dømte kristne i Iran: fra venstre: Victor Bet-Tamraz, hans kone Shamiram, Kavian Fallah-Mohammadi, Amin Afshar-Naderi og Hadi Asgari.  

Iran   

Nok en gang ble ankesaken utsatt av prosedyregrunner. De fem kristne er dømt til mellom fem og 15 år i fengsel. Nå må de vente nye måneder på at retten skal ta stilling til om dommene skal stå fast.

Den assyriske kristne pastoren Victor Bet-Tamraz og kona, Shamiram Issavi, er dømt til henholdsvis ti og fem års fengsel. De er ikke konvertitter, men er dømt for sitt arbeid med konvertitter – muslimer som er blitt kristne.

Hadde glemt innkalling
De møtte opp for retten tirsdag sammen med sine advokater – som også representerer de tre andre dømte kristne – bare for å bli fortalt at sakene deres ikke kunne bli hørt. Årsak? En innkalling til en av de dømt, Hadi Asgari, var ikke blitt sendt.

Selv om Hadis advokat som også representerer Shamiram, var til stede, kunne ikke prosedyrefeilen overses. Rettshøringen ble utsatt. Enda en gang.

Kristne i Iran: 15 års fengsel

Det er nå snart tre år siden pastor Victor, Hadi og konvertertitten Kavian Fallah-Mohammadi ble dømt til ti års fengsel, og en annen konvertitt, Amin Afshar-Naderi, fikk 15 års fengsel.

Det er også mer enn to år siden Victor Bet-Tamraz sin kone, Shamiram, fikk sin egen dom på fem år.

Stadig nye unnskyldninger
I årene som er gått har mønsteret gjentatt seg, igjen og igjen. Det blir planlagt et rettsmøte. De kristne og /eller deres advokater dukker opp i retten, bare for å bli fortalt at saken må utsettes og at en ny høring vil bli planlagt senere. Hver gang er det en ny unnskyldning. Da den forrige høringen ble avlyst og utsatt, i november, var begrunnelsen at retten var «for overfylt». I september dukket ikke dommeren opp.

I en tidligere runde kunne dommeren ikke forstå hvorfor sakene for pastor Victor og hans kone var blitt skilt fra hverandre. Han avgjorde at de burde føres sammen, før han straks utsatte saken.

Denne gangen var det en ny dommer som hadde ansvaret i Den islamske revolusjonære domstol i Teheran. 

Dabrina Bet-Tamraz kjemper for foreldrene og sin bror. Foto: Article 18

Datterens kamp for dømte foreldre

For pastor Victor og Shamirams datter, Dabrina, som lenge har vært talsmann for foreldrene og andre kristne i Iran, sier:

«På den ene siden er jeg lettet over at de har en annen dommer, som faktisk avviser mange menneskers anklager, noe som er positivt, og atferden hans mot familien min var positiv,» sier hun til Article18 over telefon. «Inntrykket fra advokatene var også positivt, men du vet aldri, ikke sant? Lyver de? Viser de sitt sanne ansikt, eller ikke? »

Hun la til: «Jeg kan ikke si at jeg er skuffet [over utsettelsen]. Jeg ville selvfølgelig være glad når det hele er over og familien min kan gå fri, men på den annen side vil vi ikke at de skal gå i fengsel ... »

Broren slipper tidligere ut

Dabrins bror Ramiel, som soner en fire måneders dom i Teherans Evin-fengsel, slapp uventet ut av fengselet tre uker før han hadde forventet. Han møtte i Evin-fengselet 7. januar for å sone sine tre siste måneder.

Dabrina forteller at broren har hatt glede av daglige telefonsamtaler med foreldrene og ukentlige besøk på tirsdager.

Yousef Nadarkhani, her sammen med sine sønner da de var små, er dømt til ti års fengsel.

Ber sammen med andre kristne i fengselet
Hun la til at han har satt stor pris på sjansen til å be sammen med andre kristne i Evin-fengselet, inkludert Yousef Nadarkhani og Nasser Navard Gol-Tapeh. Nadarkhani soner en dom på ti års fengsel, med tillegg av to års indre eksil.

Dabrinas bror fortalte at fangene etter tur holder en kort preken, og at når det neste gang er hans tur, vil Ramiel gjenfortelle en av farens gamle prekener, hvis han kan huske den.

«Han er en veldig positiv fyr,» sa Dabrina. «Han er en glad person. Han gjør det beste ut av alt. Så selv i fengselet har han det bra, han er glad, han forteller vitser og ler og prøver å få det beste ut av det – hovedsakelig for foreldrene mine, så de vil ikke bli for urolige. "

Dabrina la til at forholdene i fengselet er «ikke så ille – til et fengsel å være».

«De kan lage mat, de kan spise godt,» sa hun. «De står fritt til å bevege seg og snakke med hverandre; de har tid der de kan ta seg en tur utenfor for frisk luft, de har en telefon slik at de kan ringe med familiene hver dag, og en gang i uken møte familiemedlemmer – på tirsdager. »

Nå er han altså fri, mens foreldrene venter på ankesaken.

AKTUELT

Prosjekt