Kristne dømt til lange straffer – nå har de forlatt Iran

Tre iranske kristne konvertitter som var dømt til fengsel i til sammen 35 år, fikk nylig vite at ankene var avvist. Selv forteller de at de er i sikkerhet, ute av landet. Det melder trosfrihetsorganisasjonen Article18 som følger opp situasjonen for kristne i Iran.

Sakene mot Kavian Fallah-Mohammadi, Hadi Asgari og Amin Afshar-Naderi var knyttet sammen med sakene mot den iransk-assyriske pastoren Victor-Bet Tamraz og hans kone Shamiram Issavi. De fikk også sine anker avvist. Ekteparet skulle ha soner henholdsvis ti års fengsel og fem år bak lås og slå.

I likhet med Victor og Shamiram er de tre konvertittene nå trygt utenfor Iran. De forteller til trosfrihetsorganisasjonen Article 18, som følger opp situasjonen for kristne i Iran, at de har det bra, selv om de fortsatt lider av arrene fra en årelang kamp i domstolene på grunn av medlemskap i en iransk huskirke.

Presses ut av landet
Den iranske pastoren Ron som selv forlot landet i 2013, sier at regimet ønsker at kristne ledere skal forlate landet .

– De ønsker det fordi fordi de kristne snakker med andre fanger om troen i fengselet. Dessuten kommer det internasjonalt press fra kristne organisasjoner og kirker og andre menneskerettighetsgrupper som krever løslatelse av disse fangene. Det gjør situasjonen vanskelig for den islamske republikken. Så i de fleste tilfeller foretrekker regimet at huskirkenettverkets ledere forlater landet, etter at de først er lange avhør og trakassering. Å holde dem i fengsel er en stor hodepine for regimet, sier Ron.

Han er selv assyirsk kristen og ledet en Assembly of God-kirke i Teheran. Men da konvertittene fra islam etter hvert utgjorde 80 prosent av menigheten, slo regimet til og stengte kirken i 2013. Ron ble arrestert et par uker og satt under press og overvåkning etter at han slapp ut mot kausjon. Han ble truet med ti års fengsel og så intet annet valg enn å dra fra Iran.

Pastor Ron forstår derfor godt hva som skjer med de tre konvertittene og pastorparet som dro fra landet før deres lange dommer var bekreftet og ankene avvist.

Presset gjorde ham syk
Amin, som fikk den strengeste straffen av de tre konvertittene – på 15 år, forteller til Article18 at han hadde levd i «seks år med usikkerhet» siden han ble arrestert i desember 2014. Han ble arrestert hjemme hos Victor og Shamiram, da de feiret jul sammen.

Han sier at presset han var blitt utsatt for i årene etterpå, har gitt ham nervøse plager som han har fått medisiner for.
 

Presset han var blitt utsatt for i årene etterpå, har gitt ham nervøse plager som han har fått medisiner for.

"Jeg savner landet mitt, Iran, veldig," sier han. “Før jeg ble fengslet, reiste jeg til utlandet mange ganger, men jeg bestemte meg aldri for å emigrere. I dag er jeg veldig lei meg for at jeg er blitt tvunget til å søke tilflukt i et annet land, uansett hvor mye bedre forholdene kan være her. ”

En uvissthet han ikke kunne leve med
Kavian sier at han bestemte seg for å flykte etter at konsekvensene av dommen på ti års fengsel begynte å bli tydelige.

"Jeg visste ikke at når du har en kriminell historie har du heller ikke arbeidstillatelse, du kan ikke få en offisiell jobb, og du aner ikke hvor lenge du må være leve i usikkerhet,” sier han.

“Det tok to år [etter arrestasjonen] før de innkalte meg til mitt siste avhør. Da kom de med nye, alvorlige anklager mot meg, noe som gjorde saken min enda mer alvorlig.

“Så, til slutt, året etter, dømte de meg til ti års fengsel, og den lange tiden prosessen tar, legger enormt psykologisk press på deg. Selvfølgelig anket vi dommen, men til slutt, etter ytterligere tre år, godkjente retten dommen, uten en høring i retten. Det er veldig rart at det skjer uten en ansikt til ansikt-høring som advokaten min kunne vært med på.

Kalt inn til soning
​Kavian ble nylig innkalt til å begynne soningen, men det slipper han nå som han er trygt utenfor Iran.

Verken Amin eller Hadi har ennå mottatt noen offisiell innkalling til å sone.

Amin sier til Article 18: “Med tårer i øynene sier jeg at vi tråd med Bibelens lære prøvde å være gode borgere i Iran og ikke å handle mot loven, men regjeringen påførte oss alvorlige skader med en jernhånd og med grusomhet.»

“Men vi ber for herskerne, for de som trakasserte oss, fornærmet oss og baktalte oss, ydmyket og latterliggjorde oss, torturerte og ødela oss, skadet oss og våre familier, beslagla våre eiendommer. Vi ber for dem og tilgir dem.»

Vi ber for herskerne, for de som trakasserte oss, fornærmet oss og baktalte oss, ydmyket og latterliggjorde oss, torturerte og ødela oss, skadet oss og våre familier, (...)  Vi ber for dem og tilgir dem.