Kristen i Iran: Kastet på glattcelle, utsatt for psykisk tortur

Han vekslet mellom tre-fire dager i total isolasjon, forhør i sju-åtte timer og nye dager på cella. 

– Cella er mindre enn to ganger tre meter og er uten seng, bøker og TV. Allerede etter noen dager føler du det som du ikke får puste, sier Ron i et videointervju med Magasinet Stefanus.  

«Hvit tortur» er en psykologisk torturteknikk der innsatte holdes i isolasjon i lange perioder, det er ment å byte ned og isolere offeret. 

• VIL DU HELLER HØRE DENNE SAKEN LEST OPP? Her er lydfil fra KABB
   

Truet med følger for familien 
Ron var en av lederne i en stor pinsemenighet i Teheran. Dette var en godkjent kirke for armenske kristne. Kirken tok imot flere og flere konvertitter fra Iran. Da den i mai 2013 nektet å slutte med gudstjenester på iransk, ble kirken stengt – og pastor Ron ble arrestert den 21. mai. 

Mannen som forhørte ham, truet pastor Ron med at også kona ville bli plassert på enecelle. Hun ble hentet inn til forhør i syv timer. 

«Skremte meg»
– Dette skremte meg. Vår yngste sønn var seks år. Jeg var redd for hva som ville skje med ham. Mannen som forhørte meg, sa at de hadde nok bevis til å sette meg i fengsel i ti år. Han sa at jeg ikke ville få være med i min eldste sønns bryllup, sier pastor Ron og legger til: 

– Flere er dømt ti års fengsel, men det kan også være en bløff for å tvinge frem samarbeid, sier pastor Ron. 

 

Vår yngste sønn var seks år. Jeg var redd for hva som ville skje med ham.

Pastor Ron
 

Mange samvittighetsfanger, inkludert kristne, bahá'íer, journalister og menneskerettighetsaktivister er blitt utsatt for «hvit tortur». Målet er å infiltrere identiteten og påvirke personligheten deres. Forhørsfolkene leter etter svakheter – som sykdom eller en forseelse fra tiden før de ble kristne. 

– Som psykolog visste jeg hva jeg måtte gjøre. Jeg kjenner andre som har sittet i enecelle i mye lengre tid enn meg – både tre og fire måneder. Én satt i fem måneder, sier pastor Ron. 

Han ble satt fri mot kausjon, men ble overvåket og kunne ikke gjenoppta kontakten med menigheten, av frykt for å avsløre noen. Ron og kona valgte å forlate Iran.  

Ekstrem frykt 
Organisasjonen Article18 hjelper fanger som har opplevd «hvit tortur» og familiene deres. I verksteder over flere dager tilbyr fagfolk instruksjon, samtaler og gruppeterapi.  

Mansour Borji i organisasjonen Article 18, selv kristen eksil-iraner, sier til MvoicesIran at fanger reagerer ulikt. Men ekstrem tretthet, søvnforstyrrelser, uregelmessig hjerterytme, kortpustethet, svimmelhet, kronisk hodepine og fordøyelsessykdommer er typiske reaksjoner. 

– Mange som vi har intervjuet, fortalte om angst, fobier eller ekstrem frykt, frustrasjon, depressive episoder og noen ganger paranoia. Mange har konstante mareritt der de gjenopplever de traumatiske hendelsene. Det psykologiske traumet er ofte langvarig og påvirker i stor grad familien og ofrenes sosiale, religiøse og profesjonelle liv, sier Borji til MvoicesIran. 

En mye brukt taktikk er å gi de arresterte feilinformasjon, som at en foreldrene er arrestert, blitt syk eller til og med er død. I mange tilfeller trues offeret med avhør av søsken, ektefelle eller barn. 

– Dette kan i verste fall føre til psykose for offeret, sier Borji. 

Mange har konstante mareritt der de gjenopplever de traumatiske hendelsene.

Mansour Borij
 

Falske anklager 
Offerets tro hånes. Eller det sette frem falske anklager, for eksempel om tilknytning til fiendtlige stater. Noen kristne er også truet med dødsdom for frafall. 

De som forhører, prøver å tvinge fangene til å fornekte sin tro eller til å uttale seg falskt mot andre kristne og ledere. Mange sliter med følelsesmessige problemer i årevis etter torturen. 

Forsøkene på å knekke kristne fangers identitet begynner umiddelbart. De arresterte blir presset, det blir forsøkt å få dem til å si at de «handlet mot nasjonal sikkerhet» eller har gjort seg skyldige i «propaganda mot staten». 

Konvertitter fra muslimsk bakgrunn nektes noen ganger Bibelen og får Koranen i stedet. Fanger er blitt tvunget til å delta i islam-klasser der imamer «veileder» og «utrydder mistanker».  

Borji sier at bruk av isolasjon gir en «følelse av å være i fengsel permanent». Noen fanger har i intervjuer sagt: «Etter noen dager ba vi bare om å bli tatt til forhør, slik at vi kunne snakke med et menneske.» 

Står imot presset 
Noen er blitt utsatt for en liksom-henrettelse, for å få dem til å frykte døden. 

– Enkelte av de arresterte kan bryte sammen, men svært mange holder fast ved sin tro gjennom forhør, i retten og i fengselet. I noen tilfeller har dommerne til og med beundret ofrene, sier Borji. 

En advokat fortalte at en kristen klient nektet å fortelle dommeren en «hensiktsmessig løgn» for å fornekte troen mot å slippe ti års fengsel. Henvendt til advokaten utbrøt dommeren: «Hvis vi hadde to sjiamuslimer som dette, ville vi ha styrt verden!» 

En rekke konvertittledere er dømt til mellom 10 og 15 års fengsel. 

– Det store flertallet av ledere for Irans underjordiske kirkebevegelse har, på tross av dette, holdt ut. Regimets innsats har ikke bare mislyktes, men virket mot sin hensikt, sier Borji. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 4-2021