Myanmars brutale generalar prøver forgjeves å knusa religiøse og etniske minoritetar.
Myanmar: ‘Religion brukes som våpen for å skape kaos’
Stefanusalliansens samarbeidspartner krever handling fra Myanmars naboer og fra FN etter militærkuppet.
At Myanmars militære styrker skulle avsette folkevalgte politikere i et kupp 1. februar ble et sjokk. Under nesten ti år med folkevalgt styre hadde utviklingen i Myanmar gått i riktig retning.
Nå befinner flere av Stefanusalliansens samarbeidspartnere og kontakter seg i samme situasjon som de gjorde for 20-30 år tilbake. Ytringsfriheten, pressefriheten og forsamlingsfriheten settes under press. Aktivister fengsles, og demonstranter utsettes for militærvold.
Tilbake til 1988
De første dagene etter kuppet var det stille i gatene. Men sinnet etter at militæret avviste valgresultatet fra november, var til å ta og føle på. NLD – partiet til fredsprisvinner og landets leder Aung San Suu Kyi – hadde vunnet en brakseier.
Situasjonen minnet mistenkelig mye om Myanmars første demokratiske valg i 1990. Etter en brakseier for NLD tok militæret makten og plasserte Aung San Suu Kyi og en rekke andre opposisjonspolitikere og aktivister i fengsel. Militærstyret varte i 20 år.
- LES OGSÅ: Fordømmer kuppet
Stefanusalliansens samarbeidspartner Aung Myo Min deltok i studentdemonstrasjonene i 1988, men måtte flykte. I Thailand grunnla han organisasjonen som i dag heter Equality Myanmar som har arbeidet fritt inne i landet siden 2012.
– Equality Myanmar fordømmer kuppet på det sterkeste. Militæret bruker restriksjoner, vold og skremselstaktikker slik de også gjorde i 1988-1990. Det er skremmende. Religion brukes som et våpen for å skape kaos, sier Myo Min fra sitt skjulested i Myanmar.
Han vil samarbeide med ulike religiøse grupper for å vise at hele folket er imot militæret, uavhengig av etnisitet eller religion.
Religion brukes som et våpen for å skape kaos.
Myo Min
Sivil ulydighet
I ukesvis demonstrerte hundretusener over hele landet mot kuppet. Sykehusansatte, bankansatte, lærere og byråkrater gikk ut i streik. Folk kledde seg ut som superhelter og fant på kreative måter å vise motstand på – med ikke-vold og sivil ulydighet.
I slutten av februar er Aung Myo Min usikker på hvor lenge demonstrasjonene kan pågå. Bevegelsen mangler et tydelig lederskap, og det koster dessuten penger å demonstrere i ukesvis.
Krever handling
Folk ser til valgte politikere for å lede ulydighetskampanjen, og ønsker at disse utnevnes av det internasjonale samfunn som Myanmars rettmessige regjering. De sier dessuten tydelig ifra at FN og andre internasjonale aktører må innføre sanksjoner. Etter tiår tidligere med militærstyre er folket lei av at FN er handlingslammet.
– Nabolandene i Sørøst-Asia må ta større ansvar. Vi jobber på ulike fronter med FN og enkeltland og med sivilsamfunnet i Myanmar for størst mulig gjennomslag. Uansett hvordan situasjonen utvikler seg, vil vi fortsette arbeid for demokrati og menneskerettigheter, sier Myo Min.