Koranen ble tent på i Sverige – kristne ble truet i Pakistan og Irak

Ekstremistiske grupper i Pakistan har advart om angrep på kristne som svar på koranbrenning i Stockholm.

Det har vært landsomfattende protester i Pakistan mot koranbrenningen. Den radikale gruppen Lashkar-e-Jhangvi, som er en forbudt organisasjon, har sendt ut sterke trusler.

«Ingen kirke eller kristen vil forbli trygge i Pakistan,» sa Nasser Raisani, talsmann for Lashkar-e-Jhangvi. Han lovet å gjøre landet til «et helvete for kristendommen». Katolske kirkeledere bad om beskyttelse.

Kirker, kristne institusjoner og kristne organisasjoner har på sin side vært tydelige på at de fordømmer koranbrenningen.

– Vi har sagt at det er en enkeltperson som står bak, at det ikke er en kristen som har gjort det og at koranbrenning ikke er noe kristne står for, sier Sajid Christopher i Stefanusalliansens partner Human Friends Organization.

– Situasjonen har vært ille for kristne med så mange demonstrasjoner. Dette skader kristne i Pakistan, sier Christopher.

Han viser et bilde der korset i det svenske flagget er plassert i en toalettskål. Et annet bilde viser det svenske flagget som dørmatte med skitne fotavtrykk foran døren inn til en pakistansk politistasjon.

– Vi kristne i Pakistan støtter ikke koranbrenning. Vi arbeider for trosfrihet og respekt for hverandre, sier han.

Christopher er klar på at han ikke ber om at Sverige innfører en blasfemilov igjen.

– Vi arbeider for ofrene for Pakistans blasfemilov. Vi lider under en blasfemilov. Vi forsvarer derfor ikke blasfemilover. Men vi fordømmer brenning av Koranen som brukes som enda en unnskyldning for hatefulle angrep på kristne, sier Christopher.
 

Trusler og utpressing i Irak

Også i Irak har det vært sterke reaksjone rmot koranbrenningen i Stockholm 28. juni, utført av en irakisk flyktnng. Her kan du lese et innlegg fra Emanuel Youkhana, drektør i hjelpeorganisasjonen Capni i Nord-Irak, Stefanusalliansens partner.

«Når trusler ligger mellom linjene

En flyktning fra Irak satte 28. juni fyr på Koranen foran den store moskeen i Stockholm. Denne hendelsen førte til sterke reaksjoner blant muslimer og muslimske lærde her i Irak. La meg derfor, som prest og representant for Iraks kristne, komme med noen refleksjoner.

Vi bør generelt være veldig forsiktige med å begrense ytringsfriheten. Det er en viktig rettighet for alle. Det at noen få misbruker ytringsfriheten, bør ikke få oss til å begrense denne grunnleggende menneskerettigheten.

Ytre oss, men ikke skade andre
Selv mener jeg at å brenne en bok som mennesker regner for hellig, er del av ytringsfriheten. Men det er ikke klokt å praktisere ytringsfriheten på denne måten. For når vi bruker ytringsfriheten, bør vi alle tenke på om vi påfører andre skade.

Skaden kan være tap av liv, materielle skader, forfølgelse eller andre ting. Det kan ramme enkeltpersoner og/eller samfunn. Jeg vil ikke praktisere ytringsfriheten på en måte som skader andre. Jeg kan uttrykke min mening på en måte som ikke skader andre – direkte eller indirekte.

Vi skal heller ikke gi noen religion status over andre religioner. Kristendom, jødedom, islam, jesidi, hinduisme og buddhisme må vurderes likt. Når noen ber om ikke å bli ydmyket av slike handlinger som brenning av en hellig bok, bør vedkommende fordømme lignende handlinger gjort mot mennesker innen de andre religionene.

Med andre ord: muslimske ledere som ber kirkeledere om å fordømme koranbrenning, bør samtidig fordømme lignende handlinger rettet mot kristne, jøder, jesidier, hinduer eller buddhister. Men det er dessverre ikke tilfelle.

Utpressing mellom linjene
Mannen som brente Koranen foran den store moskeen i Stockholm, er blitt omtalt som kristen. Men han er ikke kristen. Selv om familien hans er kristen og han ble døpt som barn, betyr ikke det at han er kristen. Han har selv presentert seg som ateist. Så hvorfor skal mannen betraktes som en kristen, og kirkeledere derfor avkreves uttalelser som fordømmer hans handlinger?

Hvorfor ber «muslimske lærde» om slike uttalelser fra kristne ledere – og mellom linjene driver trusler og utpressing mot kristne?

Hvorfor ber «muslimske lærde» om slike uttalelser fra kristne ledere – og mellom linjene driver trusler og utpressing mot kristne?

Emanuel Youkhana

 

Har de selv noen gang fordømt når Koranen er blitt satt fyr på i konflikter mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer der moskeer er blitt angrepet og dusinvis av koranbøker er blitt brent og skadet?

Fordømte de noen gang imamers hatefulle taler? For noen år siden kom den øverste sunnimuslimske imamen i Irak med en uttalelse om at det er «haram» – forbudt og moralsk forkastelig – å gratulere kristne i julen. Fordømte de muslimske lærde dette?

Dessuten: Patriarken i Den assyriske kirke i Øst fordømte koranbrenningen i Stockholm en dag før Foreningen for muslimske lærde i Irak kom med sin fordømmelse, samtidig som de anklaget kristne ledere for taushet.

Det ville vært fair om de hadde tatt med kirkens fordømmelse i sin uttalelse og ikke inkludert sin egen trussel mot kristne. Men de siterte ikke kirkens uttalelse – kanskje fordi de ønsker å forholde seg til kristne som dhimmier.

Forsvarer ytringsfriheten
Men irakiske kirkeledere er kloke nok til å beskytte sitt folk. De kom ikke med sine uttalelser mot koranbrenningen fordi de fornekter ytringsfriheten. Kirkelederne tar derimot hensyn til de generelle forholdene i Irak og hvilke reaksjoner som har kommet mot kristne kirker og samfunn etter lignende hendelser tidligere.

Samtidig vet vi dessverre at radikale og jihadister aldri trenger unnskyldninger for å angripe ikke-muslimer som etter deres definisjon er vantro. Det vet vi kristne i Irak så altfor godt.»

---

Emanuel Youkhana er prest med tittelen erkemandritt i Den assyriske kirke i Øst. I tillegg er han direktør for den kirkelige hjelpeorganisasjonen Capni som har kontor i Dohuk i den kurdiske regionen i Nord-Irak. Innlegget er oversatt til norsk av Johannes Morken i Stefanusalliansen som støtter Capnis hjelpearbeid.