‘Kirken vokser i islams hjemland’

HØR DENNE ARTIKKEL SOM LYDFIL

– Den arabiske halvøy, islams hjemland, er i dag et kristent vekstsenter i Midtøsten, sier Berit S. Thorbjørnsrud. 

Den nylig pensjonerte professoren i midtøstenstudier har besøkt monarkiene på Den arabiske halvøy på en rekke forskeroppdrag. Golfmonarkiene er autoritære regimer som undertrykker opposisjon og bryter fundamentale menneskerettigheter. Det skjer politiske endringer, men de skjer hovedsakelig som herskerens gaver, ikke som demokrati. 
 
Alle golfmonarkiene har importert millioner av immigrantarbeidere for å ta seg av jobbene som oljemilliardene har utløst. Blant disse er det minst 3-4 millioner kristne, mange av dem fra Asia. 

Det kristne avtrykket i Midtøsten er på få tiår på denne måten blitt sterkt forandret. 

– Mens mange hundre tusen kristne med statsborgerskap har forlatt Syria og Irak, er millioner av kristne uten rett til statsborgerskap kommet til Den arabiske halvøy, islams hjemland. Det bygges nye kirker. Knapt noen steder er kirkene så fulle som på Den arabiske halvøy, sier Thorbjørnsrud til Magasinet Stefanus. 

 

Knapt noen steder er kirkene så fulle som på Den arabiske halvøy.
 

 
Gir bort tomter til kirker 
Det er tilfelle også i Qatar, som nå er midtveis i fotball-VM. Den store anglikanske kirken i Doha leier ut rom til ulike kirkesamfunn som ikke har egne kirker. Thorbjørnsrud har opplevd kakofonien av nepalske hymner og afrikanske trommer, med mennesker med ulike hudfarger og klesdrakter som feirer høyst ulike gudstjenester, på alle slags språk. Men det er også et svare strev for å få alle til å holde den nøye tilmålte tiden, fordi en annen forsamling venter utenfor på å få slippe til. 

Første gang Thorbjørnsrud besøkte De forente arabiske emirater, gikk hun langfredag fra kirke til kirke i emiratet Sharjah der kirkene er samlet i et eget kirkestrøk. Det var stappfullt i de katolske kirkene fra tidlig morgen til sen kveld.  

50-60 kirker
I Emiratene er det i dag mellom 50 og 60 kirkebygg. I land som Emiratene og Oman kan nye kirker ikke se ut som kirker: De skal ikke ha kors eller kirkeklokker. Det er murer rundt kirkene, men innenfor er alle symboler lov. Kirkene kan ha store navneskilt mot gaten der det står at det er en kirke, og kors på ytterveggene kan være høyst synlige. En russisk-ortodoks kirke i Sharjah har likevel fått bygge i klassisk stil med et gullkors på taket. I Abu Dhabi har en armensk kirke klokke i tårnet, men pendelen er bundet. 

– I alle golfmonarkiene, unntatt i Saudi-Arabia, er det i dag kirker, bygget på tomter gitt av kongefamiliene. Men det er altfor få kirker til så mange kristne. Det kan være en stor opplevelse å være en av mange tusen i et land hvor en ellers hører til en liten minoritet. Men det kan være slitsomt, sier Thorbjørnsrud. 

– Hvilken virkning tror du synlig kristendom får i islams hjemland? 

– Det er vanskelig å si. I land med redusert ytringsfrihet spør man ikke åpent hva folk mener. Toleranse er blitt viktig for monarkiene, men toleransens grenser bestemmes på toppen, svarer Thorbjørnsrud. 

 

Menneskerettighetene inngår ikke når de autoritære definerer toleranse. 

Berit S. Thorbjørnsrud 

Kirker er forbudt i Saudi-Arabia 
I Saudi-Arabia er kirker fortsatt forbudt. En fatwa fra den saudiske stormuftien i 2012 erklærer det som en plikt å ødelegge alle kirker på hele Den arabiske halvøy.  

– De andre monarkiene forbigikk fatwaen i taushet, men de kan frykte at muslimske borgere kan ta fatwaen i egne hender. Dette har allikevel aldri hendt, kommenterer Thorbjørnsrud. 

Emiratene og Saudi-Arabia nærmer seg sin egen gamle historie ulikt. Emiratene fremhever klosterruiner på øya Sir Bani Yas, som inspirasjon til fredelig sameksistens i vår tid. Utgravingene forteller at kristne forble der mye lengre enn tidligere antatt – i mer enn 100 år etter profeten Muhammeds død. 

Saudi-Arabia har derimot avstengt ruiner etter to kirker som kunne kastet lys over tidligere kristen historie. Landets hersker, kronprins Muhammed Bin Salman, vil ikke se historien med nye øyne. 

Men han prøver å redusere innflytelsen som ekstrem islamsime – wahabisme – har. 

Radikalt bygg, tre gudshus 
Emiratene bygger det historisk unike «Abrahams familiehus» – med moské, synagoge og kirke, sentralt i Abu Dhabi. 

– Er «Abrahams familiehus» og bygging av kirker «trosvasking» for å bedre ryktet til et autoritært styre? 

– Det er det grunn til å spørre om. Men «Abrahams familiehus» er også noe mer. Å bygge likeverdige gudshus for tre religioner som vanligvis eksisterer i konkurranse, vil alle steder være et radikalt prosjekt som vil utfordre mange troende. Å bygge det på Den arabiske halvøy, i islams hjemland, og i Emiratene som har anvendt islam som sentralt element i konstruksjonen av nasjonal identitet, gjør det enda mer radikalt. «Abrahams familiehus» vil uvegerlig reise spørsmål ved helt sentrale troselementer. Dette er noe borgerne må forholde seg til, uansett hva de mener om ideen om at religionspluralisme er villet av Gud. «Abrahams familiehus» inngår i statlig toleransetrening, svarer Torbjørnsrud. 

 

«Abrahams familiehus» vil uvegerlig reise spørsmål ved helt sentrale troselementer. 

Berit S. Thorbjørnsrud 

Selv om kirker og andre gudshus bygges, får de religiøse minoritetene ingen formelle rettigheter.  Menneskerettighetene inngår ikke når de autoritære definerer toleranse. 

– Men Emiratene utvider like fullt grensene for toleranse. Brorskapsdokumentet som ble undertegnet av pave Frans og øverste imam for Al-Azhar under pavens besøk i Abu Dhabi i 2019, likestiller islam og kristendom som uttrykk for Guds vilje. Deler av det skal bli pensum i skolene. 

Omfattende sosialt arbeid 
Folk uten statsborgerskap har intet offentlig velferdstilbud. De utnyttes i land med meget lav respekt for menneskerettigheter. Fotball-VM som ble tildelt Qatar etter ren korrupsjon i FIFA, har satt søkelys på utnyttelsen av fattige gjestearbeidere. 

Men immigrantarbeiderne kan også, påpeker Thorbjørnsrud, stå i dyp gjeld til selskaper som rekrutterte dem hjemme. På sin side er hjemlandene så interessert i pengene som sendes hjem, at de ikke kontrollerer egne lokale bemanningsselskaper eller bryr seg om å beskytte sine rettighetsløse borgere i Golfen. Dette er utslag av moderne global kapitalisme. 

Thorbjørnsrud har stor respekt for prestene i golfmonarkiene, de har en enorm pågang av fattige immigrantarbeidere med sosiale, økonomiske eller moralske problemer. 

Fattige gir sin lille skjerv i kirken når de kan. Middelklassen gir etter evne. De aller rikeste gir store donasjoner: Utenlandske bedriftsledere har kanskje selv tjent på at immigrantarbeidere har svake rettigheter og elendig lønn. 

– For de aller rikeste kan vel kirkelig engasjement være en form for avlat. Ingen blir kjemperik uten å utnytte ansatte, sier Thorbjørnsrud. 

 

For de aller rikeste kan vel kirkelig engasjement være en form for avlat.

Berit S. Thorbjørnsrud

Kan kirken slå røtter? 
Kirkene i golfmonarkiene er begynt å slå røtter. Men arbeidet er bygget opp av mennesker som må forlate landene. de fleste senest ved pensjonsalder. Flere golfmonarkier ønsker også å redusere tallet på immigrantarbeidere. 

– Hvilken framtid har kirkene når de som fyller dem, ikke kan slå røtter? 

– Jeg stilte mange ganger spørsmålet: Hvorfor investere så mye i å bygge store kirkebygg når du uansett må reise hjem? Det spørsmålet skjønte mange ikke. Noen er selvfølgelig usikre på jobbfremtiden. Men mange er stolte, de kjenner det meningsfylt å engasjere seg i en kirke, sier Thorbjørnsrud. 

‘Tretthet under religiøst press’ 

– Prester er svært forsiktige med å ta imot muslimer, og jeg var svært forsiktig med å spørre, for ikke å sette noen i fare, sier Thorbjørnsrud.

Hun legger til: 

– En høytstående katolsk leder fortalte at han aldri ville tatt imot muslimer, hans oppgave var omsorg for kirkemedlemmene, sier hun. 

Prester som besøker sykehus, fengsler og leirer for fattige gjestearbeidere, får noen ganger også spørsmål fra muslimer om å bli bedt for. 

– Men prester er svært forsiktige med å be for mulismer, for å unngå anklager om konvertering. 

 

I Iran og Saudi-Arabia kan konvertering komme som reaksjon på at islam er sterkt politisert, med mye religiøs tvang. Det oppstår tretthet under presset.

Berit S. Thorbjørnsrud

Thorbjørnsrud sier at det ikke er så stort problem at muslimske immigrantarbeidere konverterer til kristen tro. Men land som Emiratene, der bare hver tiende innbygger er statsborger, har sterkt behov for å holde fast på egen identitet, påpeker hun. Det forsterker motstanden mot konvertering av egne statsborgere. 

– Familier og lokalsamfunn er skeptiske til at muslimer skifter tro. Konvertitter havner utenfor det rituelle og sosiale fellesskapet. Hvem skal de eller barna gifte seg med? Konvertitter vil for mange være sosialt døde. 

Thorbjørnsrud har lest fortellinger om muslimer som kommer til kristen tro etter drømmer, og hun har sett rapporter om store tall på kristne med muslimsk bakgrunn i Saudi-Arabia og Iran. 

– Jeg vet ikke hvordan tallene kan verifiseres. Men i Iran og Saudi-Arabia kan konvertering komme som reaksjon på at islam er sterkt politisert, med mye religiøs tvang. Det oppstår tretthet under presset, sier Thorbjørnsrud. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 7-2022.

HØR HELE BLADET SOM LYDFIL

HØR DENNE ARTIKKELEN SOM LYDFIL