Juntaen brenner kirker for å stoppe motstand

Den brutale militærjuntaen i Myanmar (Burma) har ødelagt langt over 220 kirker siden kuppforsøket for snart fire år siden.

Aller verst går det ut over kirker i Chin-starten der over 90 prosent er kristne og der det er ytt sterk motstand mot militærjuntaen.

Buddhistisk nasjonalisme
Juntaen i Myanmar fortsetter sin bamar-buddhistiske nasjonalisme. Denne ideologien har som formål å beskytte bamar-rasen. Bamar-folket er den dominerende folkegruppen i Myanmar. De aller fleste er buddhister. For juntaen er buddhisme og nasjonalisme koplet meget tett sammen. Ideologien som preger religiøst liv og politikk, gjør etnisk-religiøse minoriteter til mål for angrep.

Utsatt er chin-folket som bor i Chin-staten i nordvest, på grensen mot India. Mer enn 90 prosent av chin er kristne. Utsatt er også protestantiske kristne blant kachin-folket, katolske kristne blant karen-folket og de hovedsakelig muslimske rohingya-folket i Rachine-staten, melder den amerikanske kommisjonen for internasjonal trosfrihet, USCIRF, i en fersk oppdatering.

Ødelegger kirker der det er motstand
Ved utgangen av 2023 ble det estimert at juntaen hadde ødelagt 220 kirker i hele Myanmar siden kuppforsøket 1. februar 2021.

De fleste religiøse byggene er ødelagt i områder med sterk militær motstand. Det største antallet ødelagte kirker og andre gudshus har skjedd i Chin-staten.

I Chin-staten var minst 107 religiøse bygg, inkludert 67 kirker, ødelagt fra kuppforsøket til starten av 2024, ifølge Chin Human Rights Organization. Nedbrenningen av 21 kirker (alle unntatt én) i landsbyen Thantlang er blitt stående som et grelt symbol for juntaens angrep mot religiøse bygg som er viktige for identiteten til en folkegruppe som motsetter seg juntaens krig og brutale styring.

Innpå 100 av de ødelagte kirkene er katolske kirker i Kayah-staten.

Brente ned 129 år gammel kirke
Utover i 2024 fortsatte juntaen å ødelegge kirker. Noen eksempler:

• I januar ble en 129 år gammel katolsk kirke Sagaing-regionen, nord for Chin-staten, brent ned.

• Den 11. og 12. mai ble en kirke og en skole ødelagt i et luftangrep i Demoso i Chin-staten.

• Også flere buddhistiske templer er ødelagt.

• Den 15. august 2024 døde 11 sivile i  et luftangrep mot en kirke i Kyeintali i Rachine-staten.

• Den 30. oktober i 2024 skadet juntaen en kirke i hjemmelandsbyen til Myanmars mest kjente kristne leder, kardinal Charles Maung Bo, melder Radio Free Asia.

Tror juntaen aktivt går etter kirker
Myanmar Witness har i en rapport studert ødeleggelsen av kirker i Myanmar. Rapporten kommenterer ikke spørsmålet om hvorvidt juntaen med vilje ødelegger kirker. Men kristne ledere og aktivister i Chin-staten tror at juntaen ødelegger kirker målrettet, skriver Christianity Today. Disse lederne og aktivistene sier at juntaen ser på kirker som et symbol på kristen identitet, som et hellig rom for motstand og en trygg havn for mennesker drevet på flukt.

Kuppforsøket i februar 2021 førte etter hvert til borgerkrig mellom juntaens hær og militser i flere etniske delstater og mot væpnede grupper etablert av folk som ga opp ikke-voldelig motstand i møte med en brutal og voldelig junta.

Gradvis har juntaen mistet kontroll. I mars 2024 ble det uavhengig estimert at juntaen manglet stabil kontroll over 86 prosent av territoriet og 67 prosent av befolkningen i landet.

Kristne ledere og aktivister i Chin-staten tror at juntaen ødelegger kirker målrettet.

Bred støtte
En rapport viser at den pro-demokratiske eksil-regjeringen, National Unity Government (NUG), har bred folkelig støtte for sitt prosjekt om å bygge opp en fredelig, multietnisk stat. Men flere etniske grupper har uttrykt uro over at NUG er for dominert av representanter for den bamar-buddhistiske majoriteten i landet.

Bamar-folket bor i sentrale deler av Myanmar mens de etniske gruppene bor i stater (delstater) og regioner langs Myanmars grenser mot naboland som Thailand og India.

I desember 2023 etablerte representanter for flere grupper i Chin-staten en ny grunnlov og styringsstruktur for Chinland, et klart brudd med buddhistisk-nasjonalistisk styring som juntaen står for.