Regimet frykter kirkevekst – julen er høytid for arrestasjoner i Iran

Regimet i Iran skaper inntrykk av at kristne fritt kan feire Jesu fødsel. Virkeligheten for det store flertallet av kristne er en ganske annen.

Hvert år i julen trer eldre figurer fra regimet frem for å gi sine «kristne landsmenn» sine lykkeønsker i anledning Jesu fødsel. De som lykkeønskes, er mennesker fra etniske minoriteter som assyrere og armenere. (De kan praktisere troen, men ikke dele den med muslimer eller forkynne på nasjonalspråket farsi/iransk). 

Samtidig deles bilder på sosiale medier av vanlige iranere som kjøper juletrær i butikker pyntet med julenisser i rødt og hvitt.  

Budskapet som regimet vil ha frem, er klart: Iran er et land med toleranse. Kristne står fritt til å praktisere sin tro og tilbe i sine hundrevis av kirker, i tråd i med deres konstitusjonelle rett. 

Da det hemmelige politiet stod i døra 
Men når vi graver under overflaten, er virkeligheten for kristne ved juletider – og på alle andre tider av året – markant annerledes. 

Det kanskje mest kjente eksemplet på dette nå ved juletider finner vi i historien om arrestasjonen av pastor Victor Bet-Tamraz. 

Det var 26. desember 2014 hjemme hos pastor Victor. Han er etnisk assyrer og derfor en av Irans angivelig «anerkjente» kristne. Han feiret jul sammen med familien og noen få konvertitter, altså mennesker med muslimsk bakgrunn som har konvertert til kristen tro. 

Da banket det på døren. Scenen som fulgte, vil høres veldig kjent ut for enhver som følger det som skjer i Iran: I døren sto et titalls sivilkledde etterretningsagenter. De banet seg vei inn i pastorens hjem, ransaket de tilstedeværende, skilte menn fra kvinner, konfiskerte personlige eiendeler og erklærte at de som var til stede, deltok i en «ulovlig og uautorisert sammenkomst». 

Offiserene tvang deretter alle de tilstedeværende til å fylle ut skjemaer med Etterretningsdepartementets logo på. Hver for seg ble alle filmet mens de måtte forklare hvorfor de var samlet.  

Arrestert og fengslet 
Etter flere timer med filming og avhør ble pastor Victor arrestert sammen med to av konvertittene, Amin Afshar-Naderi og Kavian Fallah-Mohammadi. De ble ført til Teherans Evin-fengsel. De tre mennene, og en fjerde konvertitt, Hadi Asgari, ble senere dømt til 10 års fengsel for «å handle mot nasjonal sikkerhet ved å organisere og lede huskirker».  

Amin ble gitt ytterligere fem års fengsel for «fornærmelse av det hellige» - eller for å si det enklere, «blasfemi». Victors kone, Shamiram, ble også dømt til fem års fengsel for sin egen «aksjon mot nasjonal sikkerhet». 

Etter flere år med planlagte ankehøringer som gang på gang ble utsatt, ble Victors kone i august 2020 til slutt innkalt for å begynne å sone sin dom. Paret valgte å flykte frå landet. De tre konvertittene hadde allerede forlatt Iran. 

Arrestert mens de feiret jul 
En lignende historie utspilte seg i 2012, to julehøytider tidligere. Da ble et annet medlem av Irans «anerkjente» kristne, den pensjonerte armenske pastoren Vruir Avanessian, arrestert sammen med flere konvertitter mens de feiret jul sammen. 

Pastoren ble senere dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha «handlet mot nasjonal sikkerhet» gjennom «propaganda mot det hellige regimet i den islamske republikken Iran». En av konvertittene, Mostafa Bordbar, ble dømt til 10 års fengsel for å delta i en «samling med den hensikt om å begå forbrytelser mot iransk nasjonal sikkerhet». 

Julen 2011 ble en annen pastor, Farhad Sabok Rouh, arrestert sammen med sin kone og to andre kirkemedlemmer. Alle ble senere dømt til ett års fengsel. De sonet straffene, før pastoren og hans kone også forlot Iran etter at de var blitt truet med henrettelse for «frafall».  

Mange år senere, i 2019, sa pastoren i et intervju kona hans fortsatt hadde mareritt om tiden i fengselet. 

En vedvarende trend 

Mønsteret med arrestasjoner i julen har vært tydelig så lenge Article18 har eksistert. Vår første rapport om dette kom i julen 2010. Da ble dusinvis av kristne arrestert over hele Iran. Arrestasjonsbølgen ble bekreftet av den daværende guvernøren i Teheran. Han anklaget de arresterte for å tilhøre en «korrupt og avvikende» fløy av «evangelisk kristendom». 

Et enda større antall kristne ble arrestert i tiden før julen 2018. Så mange som 114 kristne fra 10 forskjellige byer ble arrestert på bare én uke. Dette ble omtalt som en «enestående» arrestasjonsbølge. 

«Regimet vil skremme og avskrekke» 
Så hvorfor dette fokuset på julen? 

I fjor fortalte Mary Mohammadi, som tilbrakte seks måneder i fengsel for sitt medlemskap i en husmenighet, til Article18 at hun mente det var to hovedgrunner:  

«For det første vil regimet øke frykten og avskrekke de som er til stede på slike julefeiringer. For det andre kan nyhetene om disse arrestasjonene avskrekke andre kristne fra å feire jul». 

Hun la til: 

«I julen er kristne feiringer og gudstjenester annerledes enn elles. De er mer attraktive og bedre besøkte enn de er resten av året. Det finnes ikke et bedre tidspunkt for de iranske sikkerhetsstyrkene å kunne fange flere kristne i én operasjon, i stedet for å måtte bry seg om å identifisere hver enkelt!» 

Hun sa også: 

«Noen kristne kan dessuten invitere vennene sine. Så når kristne feirer jul, og flere enn elles er med på samlingene, er det et godt tidspunkt til å undertrykke dem som utforsker kristendommen.» 

«Reaksjon på en anti-vestlig regjering» 

Det er dessuten økende interesse for julen hos den bredere iranske befolkningen. Den Paris-baserte sosiologen Saeed Paivandi fortalte til Article18 i fjor at dette er «en reaksjon på en anti-vestlig og islamistisk regjering. Det er på samme måte en økende tendens til å se kristendommen som antitesen til islamismen». 

Han la til at regimets forsøk på å forsvare Iran mot det regimet kaller «Vestens kulturelle invasjon», bare har økt en desillusjonert offentlighets tiltrekning både til Vesten og til kristendommen. 

«Nytteløs propaganda»
«Alt tyder på at den gjennomgripende kulturelle propagandakrigen de siste tiårene ikke har gitt de ønskede resultatene,» sa Paivandi.  

Han sa også at noen iranere bevisst viser sin interesse for Vesten eller kristendommen for å motarbeide regimet, eller i det minste for å presse tilbake propagandaen. 

Paivandi la til at regimets «virkelige bekymring» er at interessen for jul og andre elementer av vestlig kultur har et potensiale til å «lede folk mot kristendommen, spesielt blant ungdom». 

«Regjeringen ser ut til å være mer redd for den religiøse betydningen av julefeiringen enn for at at folk feirer no som tilhører andre land,» sa han og la til: 

«Negative reaksjoner på feiringen av jul, eller åpen undertrykkelse av kristne konvertitter, er tegn på denne frykten.» 

«Mange forlater islam» 
Han sier at det i skolebøker er mye omtale av at noen vestlige kristne konverterer til islam. Statlige media forteller også at unge europeere konverterer til islam. 

«Men nå blir den islamske republikken konfrontert med den realiteten at mange forlater islam.» 

På tross av forfølgelsen av kristne både ved juletider og resten året, er kristendommen, bemerkelsesverdig nok, fortsatt i vekst i Iran. 

Fra regimets perspektiv er kanskje det mest foruroligende at det store flertallet av kristne i Iran i dag ikke tilhører de tolererte etniske minoritetene. Det store flertallet er konvertitter som kommer fra i det minste nominell muslimsk bakgrunn. 

Så lenge denne trenden fortsetter, kan kristne forvente lite av lettelser fra regimet, verken i julen eller en hvilken som helst annen tid på året – helt uavhengig av offentlige meldinger om velvilje eller bilder er av smilende iranere som poserer foran juletrær.