– Jeg var for unyansert om bibelsmugling

Som generalsekretær i Bibelselskapet besøkte Stålsett Sovjet på førjulsvinteren 1982, han var der sammen med Andreas aarflot (biskop i Oslo) og Carl Traaen (generalsekretær i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke). Stålsett uttalte seg etterpå til Kirkens Informasjonstjeneste.

– Mange som levde i kommunistiske land og som fikk en bibel på sitt eget språk, uansett hvordan det skjedde, opplevde det som en stor velsignelse og glede, svarer Stålsett i dag.

Aggressivt

– Uttalelsen var for unyansert. Min for korte uttalelse må sees i sammenheng med et aggressivt diskusjonsklima om bibelsmugling på den tiden. Og den må forstås på bakgrunn av dokumenterte represalier fra kommunistmyndigheter. Vi vet ikke hvor mange, men både smuglere og mottakere av smuglede bibler ble fengslet og torturert. Politikken var motivert av ateistisk ideologi og anti-vestlig propaganda. Bibelsmugling kunne føre kirkeledere til en større mistenksomhet og tilbakeholdenhet i det økumeniske arbeidet for menneskerettighetene, som gjennom Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd.

– Er det dokumentert at nordmenns bibelsmugling førte til fengsling og tortur?

– Beretningene jeg har sett, oppgir ikke smuglers identitet, svarer Stålsett.

Bedre strategi
Han forteller i sitt skriftlige svar at han som generalsekretær i Bibelselskapet (1982-85) og medlem av styret i De Forente Bibelselskaper stod for en omforent linje: – Vi støttet ikke bibelsmugling. Vi mente det var en bedre strategi å arbeide for trykking og spredning på lovlig vis. I ettertid har dette vist seg å være en klok linje. Det er denne linjen, ikke smugling, som har resultert i omfattende spredning av bibler i totalitære land.

Verdens største

Den tidligere Oslo-biskopen viser til at verdens største bibeltrykkeri ligger i Nanjing i kommunistiske Kina, og har på 36 år trykket 130 millioner bibler.

– I årene 1991–94 ble det distribuert 30 millioner bibler til tidligere Sovjet og Øst-Europa og opprettet 23 nye bibelselskaper. Dette ville neppe vært mulig om bibelselskapene hadde støttet smugling. Som generalsekretær i Bibelselskapet besøkte jeg sammen med Sverre Smaadahl i De Forente Bibelselskaper blant annet Romania, som hadde et betydelig bibelarbeid. Som generalsekretær i Det Lutherske Verdensforbund 1985 til 1994, hadde jeg tilgang til bibler og annen kristen litteratur på agendaen i kontakt med kirkene i Øst-Europa og Sovjet.

– Kunne du ikke, slik John Solsvik som var sentral i bibelsmuglingen mener, presset hardere på for bibelspredning før jernteppet falt?

– Smuglere konsentrerte seg om den ene saken, mens vi i det økumeniske arbeidet tok opp bredden av menneskerettigheter systematisk og målrettet på alle nivå, svarer Stålsett.