Jager kristne fra gård og grunn - tvinger folk til hindu-tro - Stefanusalliansen
Indiske kristne i bred protest mot vold i India – februar 2022.

Indiske kristne i bred protest mot vold i India – februar 2022.  

India *   

Hatets krefter som Indias statsminister Narendra Modi i ti år har sluppet løs mot muslimer og kristne, lot seg ikke affisere av at hindunasjonalisten Modi opplevde tilbakeslag under vårens valg.

India har i ti år vært ledet av en mann som påstår at han er sendt av sin gud og ikke født av en kvinne. Demokratiet viste riktig nok sin styrke i valget. I stedet for et overveldende flertall som Modi kunne brukt til å oppfylle drømmen om konstitusjonelt å gjøre India til en hindustat, tapte han sitt rene flertall. Men hans gudegitte selvbilde er neppe svekket.

Som kommentatoren Siddharth Varadarajan skrev i den uavhengige nettavisen The Wire: «En slått Modi vil ikke gi opp sin destruktive plan for et indisk tusenårsrike.»

Hatet er normalisert
Det Modi og hans høyreorienterte støttespillere har klart siden Modi og partiet BJP kom til makten i 2014, er å normalisere hatet – med en eksplosiv vekst i angrep mot muslimer og kristne.

Den 8. september reiser Stortingets utenriks- og forsvarskomite til India og Nepal. Trosfrihet, andre menneskerettigheter og de religiøse minoritetenes pressede situasjon må ikke glemmes mens samtalene går om handel, bistand, fred og klima.

Mine kilder i India forteller at omfanget av vold mot kristne fortsatte med uforminsket styrke etter valget. Det kommer rapporter om fysisk vold, sosial boikott, bønnemøter og gudstjenester som brytes opp og mennesker som tvinges til hinduistisk tro».

Mobben trengte seg inn i private hjem. Flere ble skadet. Først to dager etter angrepet godtok politiet å registrere saken.
 

 

Ett av av ofrene for mobbens vold i Iradaha i Chhattisgarh. Foto: CSW

Et illevarslende eksempel: Den 20. august angrep en mobb på et par hundre mennesker 18 kristne familier i en landsby i Iradaha i Kanker-distriktet i delstaten Chhattisgarh. Familiene er konvertitter fra hinduismen og har lenge vært forsøkt truet tilbake til hinduismen.

Mobben trengte seg inn i private hjem. Flere ble skadet. Først to dager etter angrepet godtok politiet å registrere saken etter først å ha nektet.

Angrep doblet på ett år
Fjorårets rapport fra Evangelical Fellowship of India viste at dokumenterte voldelige angrep mot kristne nær doblet seg fra 2022 til 2023. De aller mest utsatte er kvinner, urfolk (adivasi) og daliter (de kasteløse). Tallene er trolig bare toppen av et isfjell – mange våger ikke varsle, av frykt for mer vold, og de stoler ikke på Modis politi.

Et dusin delstater har lover som kriminaliserer konvertering. Den største, Uttar Pradesh som. Ledes av det hindunasjonalistiske BJP, har i år skjerpet loven og innført fengsel på livstid for «ulovlig konvertering». Lovene er effektive redskaper i mobbens hender: Påstand om ulovlig konvertering er nok til å angripe og varsle politiet.

I Uttar Pradesh er 1682 personer arrestert i de fire årene loven har virket – 320 av dem er kristne, resten er muslimer. Det har falt ytterst få dommer. Øst i delstaten er flere kirker stengt med makt. Andre steder har menigheten valgt å stenge for å unngå angrep. I stedet møtes de i private hjem.

 

Vijayesh Lal i Evangelical Fellowship of India. Foto: EFI

Lynsjer muslimer
Volden mot muslimer stoppet heller ikke. En bølge av angrep har rammet muslimer etter valget. Flere er lynsjet til døde. Beskyldninger hagler om at de slakter kyr – Indias hellige kyr. Muslimer rammes av en diskriminerende borgerskapslov og boikott av butikker. Festivaler brukes for å fyre opp hatet.

Den amerikanske trosfrihetskommisjonen USCIRF forteller at moskeer er ødelagt, til og med der politiet har vært til stede. Modi fyrte selv opp før valget: I en valgkamp-tale 21. april i år kalte han muslimer for «infiltratører». Splittende retorikk ga altså ikke valgseier, men hans egne ekstremister suger næring der de kan.

Har Norge en plan?
Norge inngikk tidligere i år, sammen med øvrige EFTA-land, en frihandelsavtale med India. Der har India for «første gang akseptert å innlemme en henvisning til menneskerettighetene i en handelsavtale». Det er bra.

Utenriksminister Espen Barth Eide skrev før sommeren i et svar til KrFs Dag Inge Ulstein i Stortinget at han er overbevist om at «økt samhandel med og investeringer i India er positivt for vårt engasjement for både menneskerettigheter og bærekraftig utvikling».

Det kan være. Men hvilken plan har Norge og de øvrige EFTA-landene for å følge opp menneskerettsdialogen? Og: Hvilke mekanismer vil bli utløst dersom avtalen likevel ikke forbedrer situasjonen for kristne og muslimer? Utenriks- og forsvarskomiteen må bidra til at dette ikke bare blir ord.

I The Wire skrev Siddharth Varadarajan at Modi har styrket seg basert på Vestens behov for en motvekt mot Kina. Lar Vesten seg fortsatt lokke med lukrative forretningsmuligheter? Utenriks- og forsvarskomiteen må være meget tydelig i India: Frihandel er ikke til for å ofre friheten for hardt pressede muslimer og kristne.

 

AKTUELT