Iran: Konvertitter, bahaier nektes ID: ‘De må leve som spøkelser’

(Denne analysen er skrevet av Article 18 en trosfrihetsorganisasjon som Stefanusalliansen har partnerskapsavtale med.)

Ifølge det nye regelverket fra National Census Bureau (det iranske folkeregisteret), vil de som søker om ID-kort, heretter bare få velge fra den korte listen over anerkjente religioner: islam, zoroastrisme, jødedom og kristendom (armensk-ortodokse og assyrere).

Medlemmer av ikke anerkjente religiøse minoriteter, som bahaier, jarsanere, mandeere og kristne konvertitter (konverteringene er ikke anerkjent) vil enten måtte fornekte sin tro, eller leve som spøkelser, blottet for statsborgerlige rettigheter, skriver trosfrihetsorganisasjonen Article 18.

Menneskerettighetsforkjemperen og nobelprisvinneren Shirin Ebadi har skrevet brev til FNs høykommissær for menneskerettigheter for å protestere mot den nye politikken.

Brudd på menneskerettighetene
Said Mahmoudi, professor i internasjonal rett ved Stockholms universitet, sier til Article 18 at politikken er et «brudd på en grunnleggende forpliktelse på folkeretten» og et «flagrant brudd» på både Verdenserklæringen om menneskerettigheter og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter». Iran har signert begge.

I henhold til artikkel 18 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, har «enhver rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Denne retten inkluderer frihet til å endre sin religion eller tro, og frihet til, alene eller i fellesskap med andre, offentlig eller privat, å praktisere sin religion eller tro.

Irans grunnlov gir like rettigheter
Samtidig heter det i artikkel 19 i Irans egen grunnlov: «Alle iranere, uansett hvilken etnisk gruppe eller stamme de tilhører, nyter like rettigheter; og hudfarge, rase, språk og lignende gir ikke noe privilegium.»

Den europeiske forskeren Behnaz Hosseini, som har publisert en rekke artikler og bøker om religiøse minoriteter, sier til Article 18:  «Den sjiamuslimske staten ønsker å holde minoriteter marginaliserte for å holde på makten selv. Regimet forsterker presset på minoriteter for å få dem til å immigrere, eller, i tilfelle av jarsan, for å frarøve dem sin egen identitet ved å islamisere dem.»

Fryktbasert lydighet

Den islamske republikkens innsats for å «identifisere» minoriteter har økt de siste månedene.

I september sa utdanningsministeren at barn som bekjenner seg til en ikke anerkjent religiøs tro på skolen, driver med «propaganda» og at dette bør forbys.

Regjeringen for religiøs apartheid prøver grunnleggende å institusjonalisere fryktbasert lydighet hos religiøse minoriteters barn.

Forfølgelse av kristne konvertitter i Iran
Forfølgelsen av religiøse minoriteter begynte like etter revolusjonen i 1979, med arrestasjonen og henrettelsen av bahaier og utenomrettslige drap på kristne konvertitter og de som stilte opp for dem.

Personer som hørte til de anerkjente religiøse minoritetene, inkludert sunnimuslimer, ble i beste fall andre- eller til og med tredjegradsborgere.

Usynlige spøkelser
Men denne nye politikken markerer et nytt kapittel i Irans marginalisering av religiøse minoriteter, og skaper et nytt mindretall usynlige spøkelser i den islamske republikken, som eksisterer utenfor systemet - spøkelser hvis eneste forbrytelse er at de ikke vil fornekte sin religiøse tro.

Religiøs apartheid
Ved å konvertere en gruppe borgere til ugudelige spøkelser, følger Iran i fotsporene til andre umenneskelige politiske systemer, for eksempel apartheid-regimet i Sør-Afrika, som marginaliserte svarte, eller Nazi-Tyskland, der jøder ble arrestert og drept.

Ved å nekte innbyggere retten til et nasjonalt identifikasjonskort bare på grunn av forskjeller i religiøs tro, har Den islamske republikken igjen vist at den vil undertrykke religiøse minoriteter, til tross for vedvarende internasjonal fordømmelse.