Irak: Husgrupper gir kristne nytt livsmot etter IS-overgrep

Mamma Maryam, Stefanusalliansens partner, har over 200 aktive husmenigheter i Irak. Etter IS´ herjinger i 2014 blomstrer arbeidet som aldri før.

På et hotell i Erbil, hovedstaden i den selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak, har Mamma Maryam invitert ledere av husmenigheter. Noen har allerede mye erfaring, andre vil lære hvordan de kan starte nye menigheter.

Lina mistet alt da IS angrep og familien måtte flykte fra hjemmet i Bartella, en av de mange kristne landsbyene IS angrep på Ninive-sletta i 2014. Livet som flyktning i eget land har vært hardt, og framtiden er fortsatt usikker.

Da Mamma Maryam inviterte henne til en husmenighet, ga det Lina nytt livsmot. Etter hvert ble hun utfordret til selv å lede en gruppe, og en ny menighet møtes i leiligheten familien leier i den kristne bydelen Ankawa i Erbil.

Husmenigheten har betydd svært mye for Lina.

– I gruppen er vi alle ett. Vi besøker hverandre og har til og med en egen gruppe på kommunikasjonsappen Viber, der vi sender meldinger til hverandre når noen trenger bønn, forteller hun.

Hjemmet i Bartella ble totalødelagt av IS, så familien har ikke noe å dra tilbake til.

– Hvis huset blir bygget opp igjen og sikkerheten blir god, vil vi vurdere å flytte hjem.

Smerte etter forfølgelse
Alle i gruppene har en historie med smerte. Ved siden av Lina sitter en dame som fikk sitt hjem i den nordirakiske storbyen Mosul totalt ødelagt av IS.

– Vi hjelper hverandre. Når vi møtes, synger og spiser sammen, glemmer vi smerten, forteller Ishtar, som koordinerer mange grupper i Erbil. For fem år siden startet også Ishtar en menighet i sitt eget hjem.

Sammen med mann og barn måtte Ishtar selv flykte fra Iraks hovedstad Bagdad i perioden etter den amerikanske invasjonen i 2003. Familien fikk et trusselbrev fra en terroristgruppe: De måtte betale 50 000 dollar innen en uke, ellers ville huset bli sprengt. Familien flyktet til den kurdiske delen av Irak, som så mange andre kristne fra Bagdad.

Kritikk fra kirker

Mamma Maryam begynte selv med kirkeplanting da hun ble drapstruet av ekstremister og måtte slutte i en lederjobb på et universitet i Bagdad i 2004. I dag er hun leder for godt over to hundre husgrupper, og antallet vokser.

Kirkeledere har kritisert Mamma Maryam for å samle folk i private hjem i stedet for å ta dem med til etablerte kirker.

– Men dette er mennesker som uansett ikke ville gått i en tradisjonell kirke! De liker ikke å gå i kirken, eller de kan ikke komme. Nærmeste kirke er kanskje så langt unna at de ikke har råd til transport, eller de må passe på syke eller er redde på grunn av bombefaren, forteller Maryam.

En rekke kirker i Bagdad er blitt sprengt etter USA-invasjonen. Mange kristne våger ikke å gå i kirker av den grunn.

En rekke kirker i Bagdad er blitt sprengt etter USA-invasjonen. Mange kristne våger ikke å gå i kirker av den grunn.

Leser Bibelen
Hennes store visjon er at alle skal vite hvem Jesus er, og at de skal lese i Bibelen hver dag.

– Det viktigste vi gjør i gruppene er å lese Bibelen sammen, sier hun.

I motsetning til i en kirke, er det i husgruppene ingen som preker. Hele gruppa leser en bibeltekst flere ganger, og så får alle fem spørsmål å svare på.

– Flere i gruppen gjenforteller bibelhistorien med egne ord. Vi spør også hva de liker og ikke liker ved fortellingen, hva Gud gjør i den og hva vi kan lære av fortellingen.

Maryam forteller at mange liker denne måten å nærme seg en bibelfortelling, fremfor å høre en preken der bare pastoren får dele sine betraktninger.

Mamma Maryam har team både i Bagdad og i det kurdiske området i nord, og selv reiser hun fram og tilbake mellom hovedstaden og Erbil. Livet hennes er stadig i fare. I Bagdad slår selvmordsbombere stadig til. Flere ganger har hun fått trusler. Men Mamma Maryam gir ikke opp.

Derfor vokser nettverket av husmenigheter

Bønn
– Hvordan går dere fram for å starte nye husmenigheter?

– Vi starter alltid med bønn. Vi ber om å finne et nytt hjem der en gruppe kan samles. Vi fokuserer på steder som ligger langt fra kirker. Første gang vi møter noen i et nytt hjem, prøver vi å finne ut hva behovene deres er. Så spør vi om de ønsker at noen skal komme og be med dem og for dem. Første gang ber vi bare, og hvis de ønsker det, avtaler vi å komme tilbake om et par uker. Da tar vi med Bibelen og spør om de ønsker at vi skal lese den med dem. Vi starter med en familie først, og ber dem så invitere venner, naboer og andre, sier Mamma Maryam.

Ishtar som leder en av gruppene, sier: – Mange irakere ønsker å bli bedt for, for de er så trøtte av IS og alle problemene her.

Derfor vokser nettverket av husmenigheter.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 3-2019. BLADET ER GRATIS, BESTILL ABONNEMENT HER