India: Muslimer under økende press

Før jul ble et kontroversielt lovforslag godkjent i Indias parlament. Den nye loven gir statsborgerskap til illegale immigranter som flyktet fra religiøs forfølgelse i Bangladesh, Pakistan og Afghanistan, gitt at immigrantene har oppholdt seg i India i minst seks år. 

De nye rettighetene gjelder for hinduer, sikher, buddhister og kristne, men ikke for muslimer. Lovforslaget utløste en bølge av demonstrasjoner over hele landet, men har vært ekstra ille i den nordlige delstaten Uttar Pradesh med en stor muslimsk befolkning. Flere hundre er såret, et tjuetalls drept og flere tusener er fengslet etter sammenstøt mellom demonstranter og politi. 

Krevende og omstridt 
Statsborgerskapsloven kommer etter en omstridt prosess med registrering av statsborgere i den nordøstlige delstaten Assam som har tatt imot mange flyktninger og illegale innvandrere. Innbyggerne ble bedt om å fremvise dokumentasjon på indisk statsborgerskap før 1971, det vil si før staten Bangladesh ble dannet, hvis ikke ville de kategoriseres som utlendinger. 

For mange fattige uten dokumenter var prosessen svært krevende. Nesten to millioner mennesker i Assam ble identifisert som illegale innvandrere og risikerte deportering eller internering i store flyktningesentre. Dette gjelder hovedsakelig muslimer og hinduer som har innvandret fra Bangladesh, nabolandet i øst, men som kanskje har bodd i India i årtier. 

Det indiske regjeringspartiet BJP var i utgangspunktet positive til statsborgerskapsregisteret, men trakk sin støtte fordi hinduistiske bengalere er en viktig stemmebase for partiet. Deretter ble statsborgerskapsloven presentert, som altså beskytter rettighetene til uregistrerte borgere. Men det at loven ekskluderer muslimer, mener kritikerne er diskriminering basert på religion.  

Sterk kritikk 
Den nye statsborgerskapsloven har fått sterk kritikk fra opposisjonen og menneskerettighetsorganisasjoner som hevder at loven er del av en strategi for å utvise muslimer fra India. Loven skal tilsynelatende beskytte ofre for religiøs forfølgelse, men er selektiv i hvem dette gjelder. Diskriminerte muslimer, som ahmadiene og sjiamuslimer fra Pakistan, omfattes altså ikke. 

At muslimer har dårligere rettigheter enn andre grupper i det indiske samfunnet, og således diskrimineres på bakgrunn av religion, er i strid med den indiske grunnloven som sikrer retten til likestilling og ikke-diskriminering. Mange hevder at det også bryter med de sekulære prinsippene India er bygget på. Det er varslet at lovendringen vil gjennomgås i høyesterett tidlig 2020. 

Marginaliserer 
Den nye statsborgerskapsloven føyer seg inn i en rekke tiltak iverksatt av den hindunasjonalistiske regjeringen, som ser ut til å marginalisere de om lag 200 millioner muslimene i landet. I august opphevet statsminister Modi en artikkel i grunnloven som sikrer politisk autonomi i den muslimske delstaten Kashmir. 

I november sa Indias høyesterett ja til å bygge et hinduistisk tempel i Ayodhya nord i landet. Saken har vært betent helt siden 1992, da en hinduistisk mobb rev ned en moské på stedet. Mobben mente at tomten var hellig, ettersom den hinduistiske guden Ram skal ha blitt født der. 2 000 mennesker ble drept i konflikten mellom hinduer og muslimer etter at moskeen ble rasert. 

Siden da har hindunasjonalister krevd å bygge dette tempelet til ære for guden Ram. Høyesterettsdommen var en viktig seier for regjeringspartiet BJP, som har brukt saken for å sikre hinduistiske velgere.  

Hatkriminalitet 
Etter at regjeringspartiet BJP, med linker til den hindunasjonalistiske bevegelsen hindutva, kom til makten i 2014 har India opplevd en eksplosiv økning i hatkriminalitet mot muslimer. Juridiske begrensninger på trosfriheten og straffefrihet for overgripere har gjort at gruppevold og lynsjinger har skutt i været. Slike hendelser publiseres også åpent på nettsider som Facebook og Youtube.  

Ifølge Factchecker.in var 58 prosent av ofrene for religiøs vold mellom 2009-2019 muslimer. Volden er også verbal på nett. Ifølge en rapport fra den amerikansk-indiske ikke-statlige organisasjonen Equality Labs inneholder 37 prosent av hatefulle ytringer på Facebook islamofobiske holdninger. Mange av ytringene er hindunasjonalistisk propaganda som forherliger volden i Ayodha i 1992 eller andre voldsepisoder mellom hinduer og muslimer. 

Andre typiske hatefulle ytringer bruker stereotypier som at muslimer er dumme, utnytter statens velferdsordninger, og at de gifter seg med hinduistiske jenter for å konvertere dem til islam og rekruttere dem til IS – såkalt Love Jihad. 

Etter 2017, da den burmesiske hæren sendte 900 000 muslimske rohingya på flukt til Bangladesh, har anti-rohingya-holdninger spredt seg til India. Rohingyaer, som hovedsakelig er muslimer, omtales som kakerlakker eller dyr, og som en sikkerhetstrussel for landet. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 1-2020