‘Hvor er Gud i Libanons katastrofe?’

Katastrofen i Beirut 4. august forandret alt for oss. En gang til.  

Spørsmålet som fortsatt dveler i våre sinn er dette:  Hvor er Gud i denne meningsløse smerten og lidelsen som kunne vært forhindret? Hvor er Gud når folket i Libanon i flere tiår har holdt ut en regjering av politiske ledere som preges av korrupsjon, grådighet, inkompetanse og likegyldighet?  

Hvor er Gud i lag på lag av kriser – i flyktningkrisen, den økonomiske krisen, den politiske krisen, den sosiale krise og helsekrisen, og sist, en eksplosjon som ødela en god del av Beirut?  

«Hvor lenge, Herre, må jeg rope etter hjelp, men du hører ikke?» 

En del av Guds under er at ikke bare han lytter, hans hjerte blør for Beirut og dets folk med ubetinget medfølelse og kjærlighet. Og han åpenbarer seg på nye måter midt i vår smerte. Det er ikke nok plass her til å registrere alt Gud gjør, og vi kan heller ikke forstå omfanget av Guds handlinger.  

Likevel, la meg kort fremheve hvor jeg ser Gud midt i eksplosjonen.  

Jeg kan se Gud i godheten til utallige libanesere som gikk på gatene for å rydde opp og hjelpe, mate og trøste de nødlidende. Det er lett for oss å identifisere ondskapen hos mennesker som er borte fra Gud. Imidlertid lærer vi nå å se og gjenkjenne glimt av Guds bilde hos menneskeri Beiruts gater.  

Jeg vokste opp under den libanesiske borgerkrigen da kirken stort sett var stille og i skjul. Slik er det ikke i dag. Gud har forvandlet sin kirke til å bli et fantastisk uttrykk for sin kjærlighet til mennesker. Så mange menigheter og organisasjoner kastet seg rundt i handling. I Beirut trenger du ikke se langt for å se Jesu hender og føtter.  

Jeg kan se Gud jobbe gjennom vårt samfunn på Arab Baptist Theological Seminary, ABTS. Vi bruker mye tid på vurderinger når vi leder tjenesten der vi tror Gud vil ta den. Men da eksplosjonen rammet,  trengte vi ikke stoppe opp og spørre Gud hva vi skulle gjøre. Vi visste straks hva han ønsket. Å åpne opp lokalene våre for å huse hjemløse var den mest naturlige tingen å gjøre. Dette er et vitnesbyrd om Guds arbeid i våre hjerter gjennom år.  

Jeg kan se Gud gjennom våre partnere. Mengden omsorg, bekymring og bønner som vi mottar, er rørende og inspirerende. Vi trengte ikke å gå ut for å skaffe penger til å ta vare på hjemløse familier. Uoppfordret sender partnerne oss sjenerøse deler av Guds kjærlighet i form av penger, for å gi den omsorgen som er nødvendig. 

Hvor er Gud midt i ulykken? Han er rundt oss. Vi må bare se etter fingeravtrykkene hans. 

Elie Haddad er president for Arab Baptist Theological Seminary i Beirut, Libanon.