Hvor blir det av trosfriheten, Høyre?

Siden 2013 har Høyres utenriksministre gjort mye for å trappe opp kampen for trosfriheten og utsatte religiøse minoriteter. I samme periode har utfordringene vokst – situasjonen i land som Kina og India illustrerer dette til fulle. 

Vi er opprørte over den ferske blasfemi-dødsdommen mot den kristne firebarnsfaren Asif Pervaiz i Pakistan. Landets blasfemilov er et farlig redskap som brukes mot både kristne, hinduer, ahmadyaer og sjiamuslimer. Selv om de dødsdømte frikjennes, sitter de årevis i fengsel og får sine liv ødelagt før de slippes fri. De og deres familier må leve i skjul for ekstremister som står klare til å ta livet av dem som høyesterett måtte frikjenne. Asia Bibi måtte forlate Pakistan da hun ble endelig frikjent i 2018. Både hun og dommerne ble truet på livet av ekstremister som tok til gatene mot frifinnelsen. 

Vi er glad for den redegjørelsen som utenriksminister Ine Eriksen Søreide nylig gav Stortinget i sitt svar på spørsmål fra KrFs Geir Toskedal om blasfemilov, trosfrihet og rettssikkerhet i Pakistan.  Der nevner utenriksministeren en rekke bekymringer, blant annet om vold mot trosminoriteter og falske blasfemianklager og at overgrep ofte begås uten at gjerningspersonene risikerer rettsforfølgelse. Hun kritiserer blasfemiloven og gjør også rede for hvordan situasjonen i landet på ulike måter over år er tatt opp med pakistanske myndigheter. Vi håper også at den siste dødsdommen, mot Asif Pervaiz, tas konkret opp med Pakistans myndigheter.

Bare i Norge?
Høyres nåværende stortingsprogram har ikke tydelige punkter om trosfrihet internasjonalt, men slår i det minste fast at de universelle menneskerettighetene skal gjelde for alle, «uansett kjønn, religion, etnisitet....»

Vi ville trodd at Høyre ville tydeliggjort kampen for trosfriheten og utsatte tros- og livssynsminoriteter, ikke minst siden Høyre i regjering har trappet opp innsatsen. Men førsteutkastet til nytt stortingsprogram er skuffende. 

Programutkastet sier riktig nok side 66: «Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og er en forutsetning for et fritt samfunn.»

Men dette gjelder, skal vi tro programkomiteen, bare innenfor Norges grenser. Alt som handler om tro og livssyn står nemlig i det innenrikspolitiske kapitlet om «Kultur, idrett og frivillighet».

Forsvunnet
I kapitlet det utenrikspolitiske kapitlet «Utvikling og menneskerettigheter» (side 70) er retten til trosfrihet uavhengig av religion dessverre forsvunnet fra dagens program. 

I utkastet står det blant annet at Norge må «føre en politikk for å fremme kvinners rettigheter, likestilling og LHBT-personers rettigheter internasjonalt». Det er viktig. Med støtte fra Utenriksdepartementet har vi i Stefanusalliansen også arbeidet med prosjekter for å fremme kvinners rettigheter knyttet til trosfriheten.

Vi deler fullt ut programkomiteens nei til å støtte organisasjoner som «oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme», og vi deler den uttrykkelige støtten til ytringsfriheten og demokratisk utvikling.

Si tydelig fra
Men vi skulle så gjerne sett at Høyre i programmet sa tydelig fra om at trosfriheten internasjonalt er under bekymringsfullt press. Vi ber igjen Høyre slå fast at Norge må kjempe – både overfor enkeltland og i alle de fora Norge deltar i – for trosfriheten og for utsatte tros- og livssynsminoriteters rettigheter.

Ikke minst er det viktig å vite hva som er Høyres prioritet når Norge skal være medlem av Sikkerhetsrådet i to år. Der møter Norge både Kina og USA med sine meget ulike agendaer og strategier.

Vår utfordring om å styre unna tausheten går til alle partier, både de partiene som i dag har korte generelle formuleringer om trosfriheten internasjonalt (som Arbeiderpartiet og Høyre) og de som ikke nevner trosfriheten i det hele tatt – som Venstre, Senterpartiet og MDG.

Vi håper Høyres programforslag ikke er et varsel om et politisk linjeskift. Partiet har sjansen til å rette opp dette slik at landsmøtet neste år kan vedta en politikk som utvikler kampen for trosfriheten internasjonalt og ikke stryker den av programmet. I så måte hilser jeg velkommen stortingsrepresentant Ingjerd Schous innlegg i Dagsavisen 24.9. der hun er «tilbøyelig til å være enig» i at tros- og livssynsfriheten må komme tydeligere til uttrykk i programmet og at hun takker for «et konstruktivt innspill». Det er et godt utgangspunkt.

OPPDATERT UTGAVE AV INNLEGG PUBLISERT I DAGSAVISEN 22.9.2020, MED OMTALE PÅ SLUTTEN AV INGJERD SCHOUS SVAR 24.9. I SAMME AVIS.