Hvem var Stefanus?
Stefanus regnes som kirkens første martyr.
Historien om ham finner vi i Apostlenes gjerninger 6,1-8,3.
Stefanus (gr. Stéfanos, lat. Stephanus) ble vigslet til diakon i Jerusalem, og det fortelles at han var «full av kraft og nåde». Han var en gresktalende jøde som talte med styrke om Jesus Kristus i synagogene (se Stefanus' tale i Apg 7). Etter hvert bestemte noen seg for å rydde ham av veien, og de sørget for at han ble falskt anklaget for å ha spottet Gud. Stefanus ble drevet utenfor bymuren og steinet til døde. Før han døde, gjentok han Jesu bønn om nåde for sine bødler: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!»
Steiningen av Stefanus var startskuddet til en kraftig forfølgelse av Kristus-etterfølgerne i Jerusalem, hvor Saulus (Paulus) fór hardt frem mot menigheten. Alle utenom apostlene ble «spredt omkring i Judea og Samaria». Interessant nok ble dette også starten på kristen misjonsvirksomhet – for de «som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet» (Apg 8,4).
Av det mer legendariske stoffet knyttet til Stefanus, er den folkelige forestillingen om at han var stallgutt hos kong Herodes på den tiden da Jesus ble født. Ifølge legenden var Stefanus den første som oppdaget Betlehemsstjernen og fortalte kong Herodes hva stjernen betydde.
I de vestlige kirker er 26. desember minnedagen for Stefanus.
Les flere artikler om Stefanus
- Bjørn Helge Sandvei: Stefanus, et troverdig sannhetsvitne