Hun nektet å bli styrt av Talibans ekstreme mullaher

Farzana Elham Kochai nektet å la seg styre av Talibans ekstreme mullaher som har stengt jenter ute fra skolen over 6. klasse og nå også fra universitetene. Hun sier hun ikke er overrasket.

Til alle som bryr seg om kvinnene i Afghanistan, sier Farzana Elham Kochai:

– Hold deres egen regjering ansvarlig for alle pengene og alle liv som gikk tapt i Afghanistan i løpet av 20 år, uten resultat, sier Kochai til Magasinet Stefanus. 

I 2019 ble Farzana Elham Kochai et av de yngste medlemmene av Afghanistans nasjonalforsamling, Wolesi Jirga, i en alder av 29 år. Da Taliban tok makten august 2021, ønsket hun først å bli. Men etter omtrent en måned – truet av Taliban – bestemte hun seg for å dra. 

– Muligheten for afghanske kvinner til å leve et aktivt liv var i ferd med å bli stengt, sier hun. 

Kvinner i protest 
Kochai kom til Norge sammen med en bror og en søster og søsterens tre barn. Resten av familien er i Canada. Når tar hun mastergrad i globale utviklingsstudier ved NMBU på Ås. 

Kochai beundrer motet til afghanske kvinner som åpent har protestert, som har stått foran væpnede Taliban-krigere. De har brukt smittevernmasker for ikke å bli gjenkjent. Kochai kommuniserte med en skolevenninne som nå er lærer. Venninnen fortalte at hun var en av demonstrantene. 

– Bare kvinner, ikke menn, har turt å protestere. Noen menn er redde for Taliban. Andre har kanskje nok med å skaffe mat. Noen bryr seg ikke. De fleste av menn som satt ved makten og nå er tause, posisjonerer seg med håp om på nytt å dele makt og sikre investeringer. Derfor kommer de med fine uttalelser om Taliban, sier Kolchai. 

Taliban legger alt moralsk ansvar på kvinnene, mens mennene ikke har noen plikter eller noe ansvar.

Fjernet kvinner 
Jenter har etter Talibans maktovertagelse blitt nektet skolegang etter 6. klasse. Men Kochai minner om at kvinner i mange deler av landet ikke fikk nye rettigheter etter at Taliban mistet makten i 2001. 

– I landsbyen min, to timers kjøretur fra Kabul, mistet regjeringen kontrollen et par år etterpå. Der fikk jenter aldri gå på skole. Der og i andre deler av Afghanistan hvor jeg har familie og venner og der regjeringen aldri nådde ut, kan folk i dag oppleve seg tryggere enn de siste 20 årene, de blir ikke bombet og mister ikke lenger sønner. Jeg kjenner en familie som hadde en sønn i Taliban og den andre i regjeringshæren. De kan se situasjonen annerledes enn meg, sier Kochai og legger til: 

– Men for kvinner som meg, som i 20 år hadde rettigheter, var Talibans maktovertakelse 100 prosent negativ. Taliban ville sende oss hjem og kreve at vi kler oss i burka og adlyder menn, uansett hva de sier. Vi mistet alt. 

«Jeg kjenner Taliban» 
Noen Taliban-talsmenn har sagt at de arbeider med muligheten for at skoler for jenter over 6. klasse kan åpne igjen. Men Kochai kjenner Taliban. En skole i Paktia-provinsen åpnet i september for jenter over 6. klasse, etter lokalt initiativ. For jentene var dette godt nytt. Men Taliban stengte den igjen. 

– Taliban vil utarbeide en læreplan basert på religion. Det viktigste for dem er å hindre at jenter og kvinner skal friste menn. Men hvilke regler kan gjøre Taliban fornøyd, uten at jentene og kvinnene blir sperret inne? Taliban legger alt moralsk ansvar på kvinnene, mens mennene ikke har noen plikter eller noe ansvar, sier Kochai. 

Hun kaller beslutningeni fra Taliban (desember 2022) om å stenge universitetene for kvinner, for tragisk og ødeleggende.

– Men det var ikke overraskende. Dette er talibanisme og jihadisme som ikke overrasker meg. Siden Taliban har nektet jenter over 6. klasse skolegang, var det ventet at de også ville stenge universitetene. Men de burde i det minste latt dem som var i gang med studier, få holde frem, sier Farzana Elham Kochai etter at beslutningen ble kjent 20. desember.

«Dobbeltspill» 
En gruppe i Taliban er Haqqani-nettverket. Det sto bak terrorangrepet i Kabul i januar 2008 da en norsk journalist ble drept, og mange andre terrorangrep mot sivile. Støre-regjeringen ble kritisert da en av lederne var med i privatflyet til Norge.

Kochai mener at Haqqani-lederne prøver å spille to roller, med to ansikter. 

– Flere ledere har koner og døtre som lever vestlige liv i Afghanistan eller i utlandet. De har døtre på universiteter. Men afghanske kvinner skal være analfabeter, innelåst i egne hjem. I utlandet signaliserer Haqqani-lederne at de er åpne for kvinners utdanning. Men nylig beordret Taliban alle kvinner ut av Afghanistans domstoler – de hadde, ifølge Taliban, ikke god nok kunnskap til å jobbe i domstolene. I stedet skal Taliban-menn uten utdannelse overta de høyt utdannede kvinnenes posisjoner. Dette er skjebnen til kvinner under Taliban. Men vi kan ikke gi opp. 

Kochai kommer fra den største etniske gruppen i Afghanistan, pashtunerne, der de fleste er sunnimuslimer. Men hun aksepterer ikke et forenklet bilde av Afghanistan der pashtunere undertrykker den nest største gruppen, hazaraene. 

Talibans krig er ikke basert på nasjonalisme eller rase, men på religiøs fundamentalisme.

Farzana Elham Kolchai
 

«Hjernevasket» 
– Talibans krig er ikke basert på nasjonalisme eller rase, men på religiøs fundamentalisme. Deres fiende er alle som ikke tenker som dem eller som kritiserer dem. Hazaraer og alle andre etniske grupper har folk i Taliban eller som støtter Taliban. Et godt eksempel: I september var det årlige møtet av The Ahl al-Bayt World Assembly i Teheran. Noen sjia-mullaher som er hazara fra Afghanistan var med. Disse sjia-muslimske mullahene støtter Taliban og omtalte Afghanistan som et trygt og godt sted for hazaraer. Mange pashtunere som meg kritiserer og kjemper mot Taliban fordi vi er imot ekstremisme. 

Kochai legger til: 

– Det er ikke bare hazaraer som undertrykkes. Taliban har hjernevasket mange pashtunere til å slutte seg til krigen deres. Mine slektninger i Pashtun-områder lever 100 år tilbake i tid på grunn av Taliban. Derfor blir det feil å dele Afghanistan inn i etniske grupper og si at pashtunerne undertrykker alle andre. 

Intervjuet ble laget høsten 2022 og først publisert i Magasinet Stefanus 7-2022. Det er oppdatert 21. desember etter at beslutningen til Taliban om å stenge universitetene for kvinner ble kjent.