Hun kjemper for fattige gutter

Anafora koker av aktivitet hele året. Mens Stefanusalliansen er på besøk, er det gutteleir for «dropouts» fra skolen.

– Hva gjør du på Anafora, Theodora?

– Jeg er nonne i klosterfellesskapet. Til daglig jobber jeg med jordbruk. Det aller meste av maten vi spiser på Anafora, er dyrket her. Vi eksperimenterer konstant for å finne naturlige og gode plantevernmidler og gjødselvarianter, så det meste av maten er økologisk. Men akkurat nå er jeg travelt opptatt med «Second Chance.

–  Dette er en av sommerleirene?

– Denne leiren er spesiell. Guttene er nøye utvalgt fra nærmiljøet rundt kirkene i bispedømmet. Disse guttene har droppet ut av skolen. Oppholdet handler om å motivere dem til å begynne igjen.

– Hvorfor sluttet de på skolen?

– Mange er tatt ut av skolen av svært fattige foreldre som trenger at barna jobber. Det er en katastrofe for guttene. Foreldrene ser ikke at det er slik sirkelen av fattigdom blir opprettholdt.

– Hvor mange begynner på skolen igjen etter leiren?

– Alle disse guttene skal begynne igjen til høsten! De får med seg en startpakke med skrivesaker, skoleuniform, bøker og liknende. Foreldrene får et lite tilskudd som kompensasjon for inntektstapet. Vi jobber alltid for å få foreldrene på laget.

– Hva gjør dere?

– Disse guttene trenger en annen motivasjon enn vanlige elever. Mange er behandlet dårlig i «søppelindustrien» og har mistet troen på framtiden og på egne evner. De trenger mye oppmuntring. Det er hardt arbeid å nå fram til dem, og de tar alle kreftene mine, men jeg elsker dem.

Foreldrene ser ikke at det er slik sirkelen av fattigdom blir opprettholdt.

Søster Theodora

– Hvorfor valgte du å bli nonne på Anafora?

– Jeg vokste opp i en kristen familie. Helt fra jeg var liten har jeg elsket kirken. Jeg har alltid hatt lyst til å hengi meg til dette arbeidet. Så etter en periode med bønn og mange samtaler med min åndelige far, fant jeg ut at det var dette livet jeg virkelig ønsket.

– Hva ser du mest fram til i disse ukene i Norge?

– Jeg har tidligere bodd i Norge et år og vært på besøk, så jeg lengter etter å treffe alle mine norske venner. Jeg har savnet dem.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 5-2018