– Hjelp oss så min dødsdømte mor blir satt fri

Lahore, Pakistan: Vi er på en barneskole på et hemmelig sted i den store pakistanske byen. Vår partner Sajid Christopher har arrangert et unikt møte for oss med Asia Bibis to døtre og ektemann, som Stefanusalliansen støtter økonomisk.

I november 2010 ble Asia Bibi, som første pakistanske kvinne, dømt til døden for blasfemi – å fornærme islam eller profeten Mohammed. Asia hevder selv at blasfemianklagene er en hevnaksjon og at hun er uskyldig.

Hennes yngste datter Isham er 18 år, men går bare i sjette klasse. Hun mistet mange skoleår fordi familien måtte leve i skjul etter at moren ble anklaget for blasfemi. Men nå har en rektor som familien kjenner, forbarmet seg over familien og tatt sjansen på å la døtrene hennes gå på skolen hans:

– Vi prøver å holde barnas identitet skjult, men vi har også muslimske elever og vi frykter at de får vite det og forteller det til foreldrene. Det kan være farlig. Når som helst kan en islamistisk organisasjon angripe, forteller rektoren.

Hans modige avgjørelse har gitt Isham nytt håp om å nå drømmen sin: fullføre studiene og bli advokat.

– Det er også min mors høyeste ønske. Jeg er fast bestemt på å bli advokat, fordi jeg ønsker å hjelpe hjelpeløse som lider som min mor.

«I fengslet er hun flere ganger blitt tilbudt friheten mot å konvertere til islam, til og med for penger, men hun svarte at jeg vil aldri bytte religion eller fornekte navnet Jesus.»

Asia Bibis datter Isham

Husker alt

Isham var bare ni år da moren ble anklaget for blasfemi. Det hele startet med en krangel da hun og andre kvinnelige dagarbeidere plukket bær. Noen dager senere kom en mobb for å angripe Asia. De sinte angriperne anklaget henne for å ha fornærmet profeten Mohammed under krangelen. Den yngste datteren husker hendelsen «altfor godt».

– Mobben slo henne og rev klærne hennes i stykker. Det var vondt for oss å se. De oppførte seg som dyr, så umenneskelig, forteller Isham mens tårene renner:

– Jeg var sammen med moren min hele tiden. De fortsatte å banke henne opp. Mamma ba meg hente pappa. Jeg dro for å hente ham, men da vi kom tilbake, var hun i politiets varetekt.

Mareritt

Etter dette begynte et åtte års langt mareritt der Isham og familien bare fikk besøke moren i fengselet en halv time hver måned. Turen tar seks timer hver vei.

– Hun savner oss veldig. Når vi drar for å besøke henne, føles det på den ene siden veldig bra, men på den andre siden blir vi lei oss. Vi viser det ikke, men prøver å oppmuntre henne og gjøre henne sterk, forteller datteren.

Asias ektemann, Ashiq Masih, legger til at Asia synes det er vanskelig å leve med usikkerheten, men den fysiske helse for tiden er god, og troen bærer:

– Asia har en sterk tro på Gud. I fengslet er hun flere ganger blitt tilbudt friheten mot å konvertere til islam, til og med for penger, men hun svarte at jeg vil aldri bytte religion eller fornekte navnet Jesus.

Ikke trygg

Asia anket blasfemidommen til Pakistans høyesterett i 2014. På grunn av press fra muslimske ekstremister er høringene blitt utsatt gang på gang, og hun vet fortsatt ikke når saken vil bli behandlet. Mange tror at Asia vil bli frikjent når saken til slutt kommer opp. Det betyr likevel ikke nødvendigvis en lykkelig slutt.

– Nei, hun kan ikke være trygg, for ekstremistgrupper har sagt gjentatte ganger at hvis hun kommer ut av fengselet, så vil de ikke spare henne. Selv om hun blir erklært uskyldig. Så når hun kommer ut vil det ikke være trygt for noen i familien å forbli her i Pakistan, for de vil ikke la oss leve, sier Ashiq.

– Hva er da løsningen?

– Jeg ønsker at hele familien kan flytte til et annet land der vi kan leve trygt og lykkelig, sier Isham.

Far og døtre takker Stefanusalliansens støttespillere som ber for og støtter familien. De ber oss om å ikke glemme dem:

– Jeg nøder dere; vi trenger virkelig deres bønn, støtte og hjelp, avslutter Isham. 

FAKTA: URETTFERDIGE BLASFEMILOVER

Pakistans blasfemilover kriminaliserer det å ytre noe negativt, kritisk eller humoristisk om profeten Muhammed og Koranen. Kan føre til dødsdom. Falske anklager fører ikke til straff.

Rettergangen tar ofte mange år. Mange tiltalte frikjennes, som regel på grunn av bevismangel. Ingen er blitt henrettet av staten for blasfemi.

Frikjente må leve i skjul for ekstremister.

INTERVJUET BLE FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 4-2017. MAGASINET ER GRATIS