‘De ansvarlige for Irans forbrytelser må stilles for retten’ - Stefanusalliansen
Protester mot Iran etter drapet på Mahsa Amini som ifølge Irans moralpoliti ikke brukte hijaben riktig.

Protester mot Iran etter drapet på Mahsa Amini som ifølge Irans moralpoliti ikke brukte hijaben riktig.  

Iran   

FNs menneskerettighetsråd har gjort en historisk beslutning: Påstandene om grove menneskerettighetsbrudd i Iran under de store protestene skal etterforskes.

– Vi hilser beslutningen velkommen. Dette er et viktig signal fra det internasjonale samfunnet om at Iran må stilles til ansvar, sier redaktør Johannes Morken i Stefanusalliansen.

– En viktig historisk beslutning. Men det trengs mer, sier direktør Mansour Borij i Article 18, en trosfrihetsorganisasjon som kjemper for kristne i Iran og for andre minoriteter i landet. Stefanusalliansen støtter Article18.

– Jeg håper virkelig at dette er begynnelsen på slutten for Irans følelse av straffrihet, og at regimet nå kjenner at de står ansvarlige overfor verden og internasjonale institusjoner, sier Borij.

 

Jeg håper virkelig at dette er begynnelsen på slutten for Irans følelse av straffrihet

Mansour Birij

 

Før sesjonen i FNs menneskerettighetsråd sendte Article18 og partnerorganisasjonen CSW (som er Stefanusalliansens søsterorganisasjon) et felles brev til medlemslandene. Der understreket de at «kjernen i de pågående protestene er et rop om frihet: det iranske folks frihet til å leve på en måte som samsvarer med deres tro».

«Kleskode»
De henviste til at den unge kurdiske kvinnen Mahsa Amini ble arrestert, og til slutt drept, fordi hun ble ansett for å ha unnlatt å overholde kleskoden til majoritetstroen. Dette er en kleskode som i nesten 44 år er blitt pålagt iranere av alle trosretninger og folk uten en tro.

– Ved å pålegge alle iranere en slik kleskode, unnlater den islamske republikken å overholde sine forpliktelser som signatar til Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, heter det i brevet.

Konvensjonen fastslår retten «til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.»

Diskriminerer og forfølger
Men selv i sin grunnlov unnlater den islamske republikken å overholde disse retningslinjene, påpeker de to organisasjonene. Der er bare islam anerkjent. Jødedom, kristendom og zoroastrisme anerkjennes, men de utsettes for omfattende diskriminering.

– Alle andre religioner eller trosretninger - som bahá'isme, yarsanisme, mandeisme og konvertering, spesielt til kristendommen – anerkjennes ikke. Disse møter diskriminering, trakassering og til og med forfølgelse gjennom arrestasjon og fengsling. De nektes utdanning og utsettes for tortur, konfiskering av eiendom, skriver CSW og Article18.

– Religions- eller trosfriheten er en ‘bjellesau-rettighet’: Trosfrihetens fravær eller alvorlige restriksjoner  for denne friheten er et tidlig varsel på en forverring av den generelle situasjonen for menneskerettighetene, som til slutt kan føre til sivil uro, heter det fra CSW og Article18.

 

Trosfrihetens fravær eller alvorlige restriksjoner  for denne friheten er et tidlig varsel på en forverring av den generelle situasjonen for menneskerettighetene, som til slutt kan føre til sivil uro

 

– Tros- og livssynsfriheten oppmuntrer til respekt for mangfold, og fri utøvelse bidrar til å styrke demokrati, utvikling, rettsstat, fred og stabilitet. Å neglisjere, begrense eller rutinemessig krenke denne retten kan få vidtrekkende og alvorlige konsekvenser, som vi nå observerer i Iran, heter det.

I Iran stiger dødstallene midt i den vilkårlige bruken av skarp ammunisjon mot ubevæpnede menn, kvinner og barn. Regimet har tatt i bruk dødsdommer mot demonstranter som beskyldes for å ‘føre krig mot Gud’ når de bare ber om større rettigheter og friheter

AKTUELT

Prosjekt