Hei, menn! Kvinners trosfrihet angår oss alle

«Stor likestillingskonferanse: 12 av 170 påmeldte er menn». Dette var overskriften i Dagbladet da avisen for noen år side rapporterte fra LOs årskonferanse. Temaet var hvordan yrkesdeltakelsen blant innvandrerkvinner kunne økes. Dette viser en viktig utfordring i likestillingsarbeidet: Problemer knyttet til kvinners helse, sikkerhet, tilgang til utdanning, trosfrihet og andre rettigheter anses altfor ofte som problemer kvinner selv må løse.  

Den som deltar på et arrangement for å diskutere disse temaene, vil legge merke til at nesten alle er kvinner. Svært få menn deltar på arrangementer om «likestilling» eller «kvinner». Holdningen ser ut til å være at hvis dette er et problem for kvinner, er det opp til kvinner å løse det. 

Overgrep rammer bredt  
Det første problemet med denne logikken er at kvinners mangel på rettigheter og like muligheter slett ikke bare rammer kvinner. For eksempel: religiøst motivert forfølgelse av kvinner rammer ofte et helt samfunn. Kvinner ses i mange kulturer som bærere av samfunnets ære. De blir derfor målrettet angrepet fordi dette vil skade deres familier og kirker.  

At forskning viser at seksuell vold er den mest utbredte formen for religiøst motivert forfølgelse av kvinner, er derfor ikke overraskende. Slike overgrep er ikke bare traumatiserende for den enkelte kvinne. Den tilsiktede hensikten er å ydmyke og straffe ofrenes fedre, ektemenn eller samfunnsledere. Det er ikke uvanlig å høre historier om aktive pastorer og kirkeledere som ikke frykter for sine egne liv, men som trekker seg fra aktiv tjeneste på grunn av angrep eller trusler om seksuell vold mot sine koner eller døtre. 

Bortføring, tvangsekteskap og tvangskonvertering av unge kvinner og jenter brukes også ofte som middel for å kontrollere demografien til en religiøs minoritetsgruppe. Å fjerne kvinner i reproduktiv alder vil ha direkte konsekvenser for overlevelsen til den gitte religiøse minoritetsgruppen. 

Flertallet i kirken er kvinner  
Statistikk viser at flertallet av kirkemedlemmer over hele verden er kvinner. De er også uvurderlige som aktive pådrivere i kirkers arbeid. De bidrar oftere enn menn i aktiviteter som diakonalt arbeid, evangelisering, utdanning og trosopplæring for neste generasjon. Hvis kvinner hindres i å bli aktivt involvert eller forsvinner fra sine kirkesamfunn på grunn av forfølgelse, vil det kunne ha ødeleggende effekt på kirkens overlevelse. 

Kvinner mangler mange steder fortsatt tilgang til formelle lederroller, maktstrukturer og innflytelse i kirken, selv om de er i flertall. Dessuten er deres sosiale status ofte lavere enn menns. Ensidig innsats for å løfte opp og styrke kvinner er derfor ikke nok. Hele samfunnet må engasjeres, spesielt mennesker med makt og innflytelse. I de fleste samfunn er disse rollene fortsatt hovedsakelig besatt av menn. Derfor er det avgjørende å få menn med på laget for å styrke kvinners likestilling og trosfrihet. 

Det er viktig å oppmuntre kvinner til å kjempe for sin trosfrihet. Men det er like viktig å engasjere menn for å øke bevisstheten og kunnskapen om kvinners erfaringer samt utfordre holdninger som er skadelige for kvinners trosfrihet. 

Oppmuntrende 
Å få menn med på laget vil også bidra til å overvinne en tredje misforståelse, nemlig at kampen for kvinners rettigheter og trosfrihet er en kamp mellom kvinner og menn. Det finnes nemlig mange menn som er forkjempere for kvinners rettigheter og trosfrihet.  

I Stefanusalliansen har vi sett flere oppmuntrende eksempler blant våre partnere. Hovedpastoren i Resurrection Church Beirut, en stor baptistmenighet i den libanesiske hovedstaden, har gjort en bevisst innsats for å ansette kvinner som ledere for alle de viktigste tjenestene i kirken. Biskop Thomas i den koptisk ortodokse kirken i Egypt har arbeidet utrettelig for å bekjempe kjønnslemlestelse i eget bispedømme. Pastorer fra to forskjellige kirker i Sentral-Asia oppmuntret og støttet sine koner da de ønsket å starte samlinger for andre pastorkoner og kvinner i aktiv kirkelig tjeneste. 

På den andre siden har vi også sett mange tilfeller der det er kvinner som er pådrivere for de skikkene som er mest skadelige for kvinner, som kjønnslemlestelse eller tidlig ekteskap. Derfor trenger både menn og kvinner å bli utfordret til å støtte kvinners rettigheter og trosfrihet. 

Samme menneskerettigheter 
For å få alle med på laget er det viktig å se kvinners rettigheter og trosfrihet gjennom perspektivet menneskerettigheter. Menn og kvinner er likeverdige. Menn som støtter kvinners rettigheter, gjør ikke kvinner en tjeneste, men er engasjert i en sak som gagner alle. Som Lilla Watson, en aboriginsk leder og kvinnerettighetsaktivist fra Australia en gang sa: «Hvis du har kommet hit for å hjelpe meg, kaster du bort tiden din. Men hvis du har kommet fordi din frigjøring er bundet sammen med min, la oss da arbeide sammen.» 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8. MARS 2024