Han satt seks år i fengsel. Da han slapp ut, ble det bryllupsfest

Den 8. september 2023 fikk Nguyen Bac Truyen og kona Bui Thi Kim Phuong sette sine bein på tysk jord. Han kom rett fra et fengselsopphold på drøyt seks år. Tidligere hadde han sittet tre og et halvt år i fengsel og vært i husarrest i to år.

I november 2023 fikk Stefanusalliansen møte paret under en internasjonal konferanse i Praha i Tsjekkia. Da var det gått knappe tre måneder siden Truyen fikk den gledelige sjokkbeskjeden om at han ville bli løslatt og sendt til Tyskland.

– Å møte det tyske politiet var veldig overraskende. I Vietnam er vi vant til å bli banket opp av politiet. Da vi ankom Tyskland, tok politiet derimot vare på oss, de ville til og med løfte bagasjen ut av bilen! Vennligheten er fremdeles surrealistisk. Fortsatt drømmer jeg om at jeg sitter på fengselscellen i Vietnam, forteller Truyen.

Det er fremdeles mange som sitter i fengsel, bare fordi de vil praktisere sin tro.

Nguyen Bac Truyen

Løslatt etter press

Nguyen Bac Truyen ble arrestert 30. juli 2017 på åpen gate i Ho Chi Minh-byen (Saigon) mens han ventet på sin kone. Det tok seks måneder før kona fikk se ham igjen. Truyen ble anklaget og tiltalt for å ha utført «aktiviteter med sikte på å styrte folkets styre».

Juristen og Hoa Hao-buddhisten Truyen hadde i lang tid gitt rettshjelp og juridisk veiledning til minoriteter, ofre for ulovlig fordriving fra landområder og familier til samvittighetsfanger.

I april 2018 ble Truyen dømt til 11 års fengsel og tre års prøvetid, i en rettssak der flere ble dømt. Internasjonale organisasjoner, inkludert Stefanusalliansen, og amerikanske og europeiske myndigheter har jobbet utrettelig for hans løslatelse. I september 2023 ga presset uttelling i forbindelse med president Joe Bidens besøk til Vietnam.     

– Betingelsen fra vietnamesiske myndigheter var at jeg måtte forlate landet og selv søke om midlertidig utsettelse av dommen på 11 års fengsel, sier Truyen fortvilet.

En utsettelse av dommen betyr at myndighetene fremdeles vil ha juridisk grunnlag til å arrestere Truyen på nytt, dersom han returnerer. Selv nektet Truyen å signere en slik søknad fordi han mente det ville legitimere en feilaktig dom. Han fikk aldri noen skriftlig dokumentasjon for grunnlaget for løslatelse.

Nå har de startet et nytt liv utenfor Vietnam.

Bryllupsdressen kom endelig til sin rett
Da Truyen ble arrestert den 30. juli 2017, var det få dager igjen til han og Phuongs planlagte bryllupsfest. De var lovlig gift, men hadde ikke fått hatt noen bryllupsfeiring. Det gikk seks måneder før Phuong fikk se ham igjen.

Da han 5. april 2018 ble stilt for retten og dømt, møtte han i bryllupsdressen som han hadde bedt Phuong sende: Dressen som han skulle gå i på den viktigste dagen i deres liv, tok han på seg før den årelange, hjerteskjærende adskillelsen.

I 2014 ble også vielsen forhindret. Tidlig i februar omringet hundrevis av politifolk og andre myndighetsrepresentanter parets hus i den sørlige Dong Thap-provinsen. Skudd ble avfyrt. Politiet knuste vinduer, brøt opp dørene, ransaket huset og ødela parets Hoa Hao-buddhistiske alter. Angrepet kom fordi Truyen hadde stilt opp for Hoa Hao-buddhister i Mekongdeltaet. 17 personer ble arrestert for å ha forsøkt å forsvare paret mot politiet.

Under konferansen i Praha i november ble det holdt bryllupsfest. Det ble en internasjonal solidaritetsmarkering for å feire og velsigne paret som ikke fikk være sammen med sin egen familie i Vietnam på den store dagen.

I stedet møtte medlemmer fra den vietnamesiske diasporaen, internasjonale aktivister og politiske representanter opp, som en stor internasjonal familie.

Kamp i fengselet
Da Truyen ble arrestert i 2017, var han diagnostisert med en hjertesykdom og fordøyelsesproblemer. I fem av de seks årene i fengselet satt han i isolat. Han har hatt manglende helseoppfølging, har gjennomført sultestreik og er blitt satt til tvangsarbeid.

Selv om dommen var uberettiget, føler han seg ikke bitter.

– Det aller verste ved å sitte i fengsel var at jeg ikke fikk permisjon for å delta i min mors begravelse. Hun døde mens jeg satt inne. Det var dessuten vanskelig å ikke lenger kunne hjelpe når andre der ute ble arrestert og trengte min hjelp, sier Truyen og legger til:

– Jeg ba Gud om å helbrede meg før jeg ble satt i fengsel. Det er et mirakel at sykdommene jeg tidligere slet med, er borte.

Det aller verste ved å sitte i fengsel var at jeg ikke fikk permisjon for å delta i min mors begravelse.

Nguyen Bac Truyen

Truyen bestemte seg for å bruke tiden i fengsel til stå på for bedre soningsforhold for andre samvittighetsfanger. Samvittighetsfangene ble plassert i et høysikkerhetsområde, isolert fra andre. Truyen var opptatt av at de skulle bli behandlet med verdighet, for eksempel ved å få sitte på stoler i stedet for på gulvet. Han delte egne matforsyninger og lesestoff med de andre fangene. Truyen var også opptatt av sikkerheten for kvinnelige samvittighetsfanger, som sonet sammen med mannlige kriminelle og ofte ble utsatt for vold.

Fordi politioffiserene visste at Truyen hadde internasjonal støtte, fikk han ofte gjennomslag for sine krav. Truyen rapporterte om situasjonen i fengselet til kona gjennom lange brev, som hun igjen klarte å spre internasjonalt. Derfor fikk han bedre behandling enn han ellers ville gjort. Truyen aksjonerte for mer næringsrik mat, mindre sensur av lesestoff, og for å gjøre det lettere for de innsatte å snakke med familiene på telefon og motta forsendelser.

Det har vært så oppmuntrende å kjenne på omsorgen mens jeg satt i fengsel.

Nguyen Bac Truyen

Takker for oppmuntring og støtte
I 2019 sendte Stefanusalliansens støttespillere oppmuntringsbrev til Truyen i fengselet. De mange hundre brevene ble stoppet og nådde aldri frem. Da Truyen fikk høre om støtteerklæringen i etterkant, kom tårene:

– Jeg vil si hjertelig tusen takk til Stefanusalliansen og andre organisasjoner som har jobbet på mine vegne. Det har vært så oppmuntrende å kjenne på omsorgen fra hele verden mens jeg satt i fengsel. Det ga meg motivasjonen jeg trengte for å fortsette og jobbe for rettigheter i fengselet, sier Nguyen Bac Truyen.

Nguyen Bac Truyen ble tildelt Stefanusprisen i 2020 for sin utrettelige innsats for trosfrihet og andre rettigheter. Prisen var et diplom og 10 000 euro. Men siden Truyen satt i fengsel, kunne han ikke motta prisen.

I november var paret invitert til Praha, til en konferanse i regi av den diplomatiske alliansen International Religious Freedom or Belief Alliance (IRFBA), der 40 land, inkludert Norge, er med. Temaet var trosfrihet i autoritære land. Det ble også arrangert en markering der generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen overrakk Truyen diplomet.

– Stefanusprisen går ikke bare til meg, men til alle som kjemper for trosfrihet i Vietnam. Det er fremdeles mange som sitter i fengsel, bare fordi de vil praktisere sin tro. Jeg er veldig glad for å være ute av fengselet og få lov til å takke ansikt til ansikt, erklærte Truyen.

Hjalp kona
Stefanusprisen var også 10 000 euro. Nå forteller Phuong at prispengene ble svært viktig for henne. I Vietnam blir familiene til samvittighetsfanger straffet utenfor fengselet. Truyen sonet svært langt unna hjemmet. Konas besøk var kostbare, tidkrevende og strevsomme, for veldig kort besøkstid.

Bui Thi Kim Phuong ble utsatt for kontinuerlig overvåkning, begrensninger i bevegelsesfriheten, sosial isolasjon og trusler. Politifolkene som spanet på henne, presset utleierne der hun bodde. Derfor ble hun nødt til å bytte bolig seks ganger. Naboene ble truet til ikke å snakke med henne.

Phuong hadde ikke mulighet til å ta seg arbeid på grunn av trakasseringen.

– Jeg bodde helt alene og var ofte redd. Jeg følte meg krenket på grunn av all overvåkningen. Siden jeg ikke hadde fast inntekt, ble Stefanusprisen på 10 000 euro redningen. Prisen har ikke bare anerkjent Truyens viktige arbeid, men den ga meg praktisk hjelp.

Siden jeg ikke hadde fast inntekt, ble Stefanusprisen på 10 000 euro redningen

Bui Thi Kim Phuong

 

Tid for glede
Phuong sier at nå som hun er ute av Vietnam, tenker hun mye på konene til andre samvittighetsfanger. De lever under samme restriksjoner som hun måtte gjøre.

– De trenger hjelp, sier Phuong og legger til:

– Jeg vil si hjertelig tusen takk for all hjelpen fra Stefanusalliansen og deres støttespillere, for brev og bønner. Det har virkelig hjulpet meg gjennom de mørkeste dagene.

Truyen ringte kona den 7. september i fjor for å fortelle at han var løslatt og på vei til flyplassen.

– Da hørte jeg Phuong le for første gang på mange år, sier Truyen.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 1-2023.