Han flyktet for livet fra IS – nå hjelper Behnam andre som flyktet

Da presten hans og tre diakoner ble skutt ned og drept like foran kirken deres i Mosul i 2007, bestemte 14 år gamle Behnam seg for å bli prest.

– Jeg ville tjene kirken, sier Behnam til Magasinet Stefanus.

I dag arbeider Behnam Ezzat i Capni, Stefanusalliansens partner i Nord-Irak. Den tverrkirkelige hjelpeorganisasjonen jobber for å bygge opp igjen livene til mennesker som ble fordrevet av IS.

Behnam vokste opp i storbyen Mosul, der hans foreldre var født og oppvokst. Behnam var 10 da Saddam Hussein ble avsatt og drept etter den amerikanske invasjonen i 2003. Militser og islamistiske terrorgrupper herjet i Mosul, byen som en gang hadde vært senteret for Iraks kristne.

De kristne fikk føle det voldelige presset på kroppen. En gang i 2005 eller 2006 fikk Behnams familie en trussel: Dersom de ikke betalte 20 000 dollar, ville en av dem bli drept. De våget ikke annet enn å betale – de dro til et avtalt sted og plasserte pengene under en bil. Ingen ble drept. Heller ikke da de senere betalte en gang til.

På tross av truslene valgte de å bli boende i Mosul. Inntil videre.

Vi måtte flykte så raskt og så langt som mulig. Vi måtte bevare vår kristne tro.

Behnam Ezzat fra Mosul

Prest drept
Søndag 4. mars 2007 ble fader Ragheed Ganni (34), deres egen prest, drept av terrorister rett foran den kaldeisk-katolske kirken Holy Spirit. Tre diakoner ble også kaldblodig meiet ned. Det var like etter søndagsgudstjenesten i kirken, som Behnam og familien gikk i og hadde et sterkt forhold til.

– Minst 1000 mennesker forlot Mosul etter drapene. De mistet håpet om en fremtid i Mosul. Min familie ble boende, vi ville passe på kirken, sier Behnam.

Tragedien skulle bli viktig for ham: Behnam tenkte at han en dag ville bli prest.

– Jeg kunne ikke erstatte presten vår, men jeg ville tjene kirken.

I februar i 2008 ble biskopen deres, erkebiskop Paulos Faraj Rahho, bortført og drept. Sjåføren og to vakter ble drept på stedet.

Familien valgte likevel å bli boende i sin families by, sammen med 30-40 000 andre kristne som heller ikke hadde reist under militsenes trykk. Da Behnam var ferdig med skolegangen i 2010, gjorde han alvor av sitt ungdoms kall. Han startet på den kaldeisk-katolske kirkens teologistudium i Erbil, hovedstaden i den selvstyrte kurdiske regionen i Irak, 8 mils vei øst for Mosul.

Familien bodde på vestsiden av elven Tigris, som renner tvers gjennom storbyen. Den 5. juni 2014 var Behnam på vei hjem til familien for å starte sommerferien fra prestestudiene.

Akkurat den dagen inntok IS Mosul.

LES OGSÅ DENNE REPORTASJEN FRA MOSUL: Hans farfar overlevde folkemord, selv overlevde han et bombeangrep

Behnam foran kirken familien gikk i hjemme i Mosul. Foto: privat

Da kom IS
Hans far hentet og kjørte Behnam fra Erbil i øst, inn i Mosul og over Tigris. De måtte passere flere sjekkpunkt kontrollert av IS. Den strevsomme reisen endte først på kvelden.

En måned gikk før de flyktet.

– I denne tiden våget vi oss ikke ut, unntatt for å skaffe mat, sier Behnam. Men en dag gikk faren ut: IS forsøkte nemlig å ta seg inn i kirken.

– Far ville stoppe dem. Han ble truet på livet. Noen lokale muslimer forklarte IS-terroristene at dette var en kirke og at det var som hjem nummer to for min far. Han fikk gå. Det fantes heldigvis noen gode mennesker også. Det er et lys av sannhet i enhver som tror – muslimer, kristne eller jøder.

IS-trussel
Så kom trusselen og ultimatumet fra IS: Kristne måtte konvertere til islam eller betale «jizya», beskyttelseskatt. Da dro familien. De visste de ville risikere livet dersom de ble værende.

– Vi måtte flykte så raskt og så langt som mulig. Vi måtte bevare vår kristne tro. Derfor måtte vi dra fra huset vårt og familiens lange historie og kirken vår i Mosul, sukker Behnam.

Uskadet kom de seg til en kristen bosetning på Nineveh-sletten øst for Mosul. Der fikk de hjelp. Men i august kom IS-terroristene også over Nineveh-sletten. På nytt måtte familien flykte, denne gang midt på natten. De fikk tak over hodet i et nedslitt hus før de fikk en leilighet de kunne leie i byen Duhok, nord i den selvstyrte kurdiske regionen. Noen uker senere kunne Behnam komme tilbake til sin egen lille hybel på det teologiske seminaret.

Hjelpe de fordrevne
Behnam meldte seg frivillig hos kirker og andre organisasjoner slik at han kunne hjelpe mennesker som var fordrevet fra sine hjem av IS, slik han selv var.

– Det var fantastisk å kunne hjelpe fordrevne og tjene dem. Jeg følte med dem i deres lidelser og kunne forstå deres behov fordi jeg også hadde gjennomlevd det de opplevde, sier Behnam.

Jeg følte med dem i deres lidelser og kunne forstå deres behov fordi jeg også hadde gjennomlevd det de opplevde.

Behnam

Men han legger til:

– Da jeg kom tilbake til studiene, følte jeg meg ikke lenger fremmed i mitt eget land. Det var en betydelig forskjell mellom å være en fordrevet som søkte ly i et telt eller et gammelt hus sammen med familien på flukt, og det å være tilbake til sitt normale liv. Selv om også jeg var fordrevet, hadde jeg et liv å vende tilbake til. Men erfaringen fra å være fordrevet hjalp meg til å forstå andre fordrevnes behov.

Behnam fullførte studiene og ble prest. Han arbeidet en kort stund i en kaldeisk-katolsk menighet. Nå arbeider han i hjelpeorganisasjonen Capni mens han er frivillig i sin egen kirke.

– Kirkene har spilt en avgjørende rolle siden regjeringen ikke var i stand til å hjelpe de mange som var drevet på flukt, sier Behnam.

Aldri tilbake til Mosul
Han kommer aldri til å flytte tilbake til Mosul.

– Kanskje vil min far og mor gjøre det en dag, fordi de har så sterke følelser for sitt egentlige hjem. Jeg ser ingen fremtid for kristne i Mosul.

– Har du håp som kristen i Irak?

– Omgivelsene gir ikke oss kristne håp her. Kirken kan heller ikke brødfø oss. Men kirken gir oss likevel håp, fordi vi gjennom kirken har røtter, tradisjoner og tro. Det er så mange historier fra kristne som har forlatt Irak. Jeg kunne også få et bedre liv andre steder, ikke minst dersom jeg en dag får barn. Gud vil veilede mine barn, dersom jeg får barn en dag, sier Behnam og legger til:

-– Jeg ønsker å holde håpet levende for kristne her i Irak. Vi må holde håpet levende i oss selv i møte med livets presserende vanskeligheter.