Ble truet med ti år i fengsel i Iran

Ron - vi kan ikke bruke hans egentlige navn – var en av pastorene i en stor og korsprydet pinsekirke – Teheran Assemblies of God. Menigheten startet helt lovlig med arbeid blant de etniske minoritetskristne – armenerne og assyrerne.

Men tilstrømmingen av troende med muslimsk bakgrunn økte. Kirken startet gudstjenester på nasjonalspråket farsi. Av 800 medlemmer hadde 750 muslimsk bakgrunn. Da ble det bråk. Regimet, som bare tillater gudstjenester på etniske minoriteters egne språk, forlangte kirken stengt. Menigheten nektet.

• LES OGSÅ I VÅRT LAND: Undertrykkelsen øker i Iran

I mai 2013 ble Ron arrestert. Han satt seks uker i det beryktede Evin-fengselet i Teheran, fire på enecelle. Han ble beskyldt for å undergrave nasjonal sikkerhet, at han drev ulovlig arbeid, at kirken var knyttet til vestlige land og at han spredte «sionistisk kristendom».

– Vi hadde ingen bånd til vestlige land eller ambassader. Jeg hadde vært på konferanser i vest, men i regi av kirker, ikke stater.

Ron avviser at han er pro-sionistisk.

– Men de hørte ikke på meg. De ville stenge kirken. Selv fikk jeg valget mellom å forlate Iran eller risikere fem eller ti års fengsel.

Presset forsterket
Ute av fengselet ble Ron presset.

– Politiet ville ha meg ut av landet.

Pastoren var etter avhørene sikker på at politiet avlyttet telefonen eller drev romavlytting. Han turte ikke ta kontakt med noen i kirken, det ville utsette dem for fare. Bare familie og kirkens superintendent våget han å oppsøke.

– Ute av fengsel kan være vel så ille som i fengsel, sier Ron.

Sammen med sin kone som ledet søndagsskolen, valgte Ron å dra, med tillatelse fra Teheran flyplass.

– Vi hadde ikke noe valg.

Kirken ble stengt høsten 2013, ledelsen fryktet nye arrestasjoner. Men bygget ble ikke konfiskert og tas hånd om av en mann i menigheten.

Gjennom Pars underviser Ron teologi. Han følger opp folk inne i Iran – det siste meget forsiktig, gjennom en anonym ID.

Modig pastor
Ron mener at samlet sett er forfølgelsen på samme nivå som de siste årene.

Pastor Yusuf Nadarkhani er en av flere som er rammet av lange fengselsstraffer for de mest aktive. Den tidligere dødsdømte ble 22. juli hentet med makt for å starte 12 års soning.

– Nadarkhani er modig, sier Ron. (Les mer på side 7).

– Regimet følger med. De arresterer ikke alle, da hadde de fått tusenvis i fengsel. Regimet ser ikke på de kristne som noen som vil velte regimet. Men de tåler ikke tanken på en kristen massebevegelse. Derfor går regimet etter de mest aktive, de som mest frimodig deler troen med muslimer. Husmenigheter med kontakt i vest er også utsatt, sier Ron.

Lengre straffer
Den siste dødsdommen mot en kristen – Nadarkhani – falt i 2010. Ron sier det er meget sjelden at det brukes tortur eller fysiske avhørsmetoder mot kristne. Kristne har et internasjonalt nettverk som de utsatte bahaiene ikke har.

– Regimet vil presse ledende kristne med muslimsk bakgrunn ut av landet. Merker etter tortur ville gi et meget dårlig inntrykk. I stedet bruker regimet hardt psykisk press, som enecelle i ukesvis eller trusler mot familien. Å få høre at et barn kan «komme til å dø i en ulykke» er illevarslende, sier Ron og nevner et annet eksempel:

En taxisjåfør tok hver dag datteren til en pastor til skolen. Men en dag kom en ny «sjåfør». Overvåkingspolitiet ringte og fortalte at datteren på 14 år var hos dem på vei til skolen. Pastoren ble skrekkslagen.

– Mental tortur synes ikke på kroppen, men kan værer enda mer kraftfull enn fysiske overgrep.

Ron har bare hørt om ett tilfelle av seksuelle overgrep mot en kristen kvinne i fangenskap.

– Med kvinnelige fangevoktere for kvinner vil regimet vise «et islamsk ansikt».

– Men flere kvinner som forlot Iran, ble først dømt til 60 piskeslag?

– Dette er en del av presset for å få dem til å dra. Regimet er smart. De vil nå sine mål med minst mulig omkostning. Pisking av en kristen kvinne ville skape internasjonal skandale. Når de faktisk pisker kvinner, er det for å markere forbud mot bruk av alkohol, for eksempel.

Regimet i Iran tåler ikke tanken på en kristen massebevegelse.

Ron

Beskytter seg
Men en del kristne ledere er også blitt flinkere til å beskytte seg. Rons kirke brukte tre måneder på å sjekke om en ny kristen med muslimsk bakgrunn var ekte eller en mulig spion.

– I Teheran og andre større byer er det lettere å være aktive, på mindre steder er det lettere å bli oppdaget.

Mange grupper utvikler kreative møteformer. De tar ikke med seg bibler. Å samle tidligere rusmisbrukere gir en god dekkhistorie for et bønnemøte, dersom politiet kommer.

– Dessuten arrangeres det mange «fødselsdagsselskaper» med ballonger og kaker som ramme for et bønnemøte.

Harde tider

Store demonstrasjoner mot regimet brøt ut i Teheran og andre byer i januar. Vi kan vente mer, mener Ron.

– Den økonomiske situasjonen vil bare bli verre. Dette er som en vulkan.

– Vi kristne bi med i protestene?

– De kristne har store problemer med regimet og vet at de blir arrestert dersom de også blir politisk aktive. Under demonstrasjoner i Teheran i 2009 oppfordret vi folk til ikke å bli med, og vi ber også nå folk være forsiktige.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 5-2018

• VIL DU MOTTA NYHETSBREV FRA STEFANUSALLIANSEN? KLIKK HER OG MELD DEG PÅ