- Godt at pakistansk imam ble spurt om dødsstraff for blasfemi

– Tahir ul-Qadri var en av dem som presset diktator Zia Ul Haq til å innføre dødsstraff for blasfemi. Han er en mann med to ansikter, sier Sajid Christopher Paul, leder av Human Friends Organization (HFO), i Pakistan.

HFO er Stefanusalliansens partner i Pakistan og tilbyr blant annet sosial hjelp og rettshjelp til ofre for den pakistanske blasfemilovgivningen. Denne lovgivningen ble kraftig skjerpet under Zia Ul Haq som islamiserte Pakistan. En rekke kristne er blitt offer for lovgivingen, selv om ingen så langt er henrettet for blasfemi. Mange frikjennes etter mange års rettsprosesser. Men etterpå må de leve i skjul for ekstremistgrupper.

Magasinet Stefanus fortalte i vinter historien om Younas som etter syv år ble frikjent for anklagene, men han må leve med familien i skjul av frykt for å bli skadet eller drept av ekstremister. En av de som sitter i fengsel med en dødsdom, er Asia Bibi. Stefanusalliansen inviterte i sommer folk til å sende en hilsen til henne.

Listhaug og den canadisk-pakistanske imamen Tahir ul-Qadri var begge talere under en konferanse mot ekstremisme i Sarpsborg tidligere denne måneden. Konferansen var arrangert av organisasjonen Minhaj-ul Quran og samlet 500 muslimske ungdommer.

Ekstremisme
Listhaug skrøt av arrangørene for å sette kampen mot ekstremisme på kartet. Så utfordret hun nestemann på talerlisten, Tahir ul-Qadri.

– Er virkelig dagens hovedtaler for steining som straffemetode? Dødsstraff for blasfemi? At islamske lover bør settes over vestlige lover? Dette er ikke forenlig med norske og vestlige verdier. Jeg er spent på foredraget som kommer etterpå, sa hun videre.

LES HELE TALEN PÅ DAGENS DEBATTSIDE

Overfor NRK utdypet Listhaug hvorfor hun er skeptisk til ul-Qadri.

– Jeg har lest i diverse aviser at han har frontet meninger utenfor Europa som er sterkt i strid med gjeldende verdier i Norge, enten det er ytringsfrihet eller dødsstraff for blasfemi. Jeg synes det er veldig viktig å være tydelig på at sånt blir avslørt, sier Listhaug.

Tahir ul-Qadri er teologen bak «fatwaen mot selvmordsbombing og terrorisme» og er en sterk motstander av IS. I sin tale tok han avstand fra terrorisme. Men han svarte ikke på utfordringen fra Listhaug.

Arrangøren forsvarer at de inviterte ham til Norge og ungdomsleiren.

– Han er en anerkjent stemme i kampen mot ekstremisme, og en av dem som er mest aggressive i kampen mot IS. Når institusjoner som FN og Georgetown University i USA anerkjenner ham, ser vi på det som et positivt signal, og mener vi kan invitere ham til Norge, sier Hamza Ansari, styremedlem i Minhaj Ungdom, til NRK.

En av dem som har kritisert at Listhaug tok opp dette, er prest Sunniva Gylver som selv talte til konferansen. Gylver er aktiv i dialog med muslimer Hun skrev på sin Facebook-side at Listhaug kjørte «valgkamptale for potensielle Frp-velgere» og at hun visste dette ville nå mediene. Gylver beskylte Listhaug for «negativt fokus, ‘vi-dere’-retorikk og vulgær konfrontering av en helt uforbedredt hovedtaler». Hun spurte hvordan Listhaug «snakker med sin ektefelle, medarbeidere eller ukjente ikke-muslimer om vanskelige ting». «Starter hun ut med beinhard konfrontasjon, mistenkeliggjøring, ledende spørsmål og sleivspark, eller etablerer hun tillit og tilpasser samtalen til formatet?». Spurte Gylver.

– Bra, Listhaug

Venstres Abid Raja syns derimot det var bra at Listhaug tok opp dette.

– Det første jeg sa til henne var at det var bra spørsmål, og det er synd vi ikke fikk svar. Vi er i Norge, det er et fritt demokrati. Her må man tåle å bli stilt spørsmål og særlig på et så sensitivt område som handler om ytringsfriheten som er bærebjelke i vårt demokrati, sier Raja til NTB.

Etterpå har debatten rast om det var rett av Listhaug å utfordre ham.

Fra Pakistan sier Sajid Christopher Paul i HFO:

– Jeg er helt enig med statsråden. Tahir ul-Qadri er en mann med to ansikter.

Fra Wikipedia: Mohammad Tahir ul-Qadri er en pakistansk tidligere professor ved University of the Punjab i Lahore, tidligere juridisk rådgiver for Pakistans høyesterett og Federal Shariat Court of Pakistan, og sufistisk poet som holder til i Canada. Han grunnla i 1981 et politisk parti i Pakistan, Pakistan Awani Tehrik. I 1990 stilte han til valg.. Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen. I 2004 gikk han av i protest mot Pervez Musharraf sin antiterror-politikk og flyttet til Canada. I 2012 vendte han tilbake og arrangerte protest mot korrupsjon. Han er sentral i organisasjonen Minhaj-ul-Quran som presenterer seg som moderate muslimer. I mars 2010 publiserte han en 600 siders Fatwa mot terrorisme (512 sider i den engelske versjonen) der han blant annet skrev: «Terrorisme er terrorisme, vold er vold og har ingen plass i islamsk lære og intet kan rettferdiggjøre terrorisme».