Iran: Korona-dødstall stiger, familien i frykt for fengslet pastor

Familien til Yousef Nadarkhani er bekymret for at han tre andre kristne som sitter i et beryktet fengsel i Teheran, skal bli offer for korona

Sist sommer sultestreiket 42-åringen noen uker i protest mot at hans sønner ble nektet utdanning fordi han er konvertitt – altså at han har forlatt islam.

I 2010 ble han dødsdømt for frafall fra islam, en dom som senere ble opphevet. I juli 2018 ble han arrestert for å starte soningen etter å ha vært ute mot kausjon.

Kristne langtidsfanger i Iran nektes løslatelse
Nadarkhani og tre andre iranske kristne som soner dommer på ti år i Evin-fengselet, blir nektet midlertidig løslatelse under korona-trusselen. Det melder trosfrihetsorganisasjonen Article 18.

Mohammad Reza (Yohan) Omidi, 46, og Zaman (Saheb) Fadaei, 36, har også bedt om løslatelse mot kausjon, men uten å slippe ut. Det samme har  Nasser Navard Gol Tapeh (58).

Familiene til de fire blir stadig mer engstelige for dem i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Alle fire ble før korona-krisen lovet at sakene deres skal bli prøvd for retten på nytt.

Kristne i Iran: Dømt
De fire har vært ledere i kristne husmenigheter – som er ulovlige, for konvertitter ikke anerkjennes av det sjiamuslimske regimet i Iran.

Ni konvertitter ble nylig endelig dømt til fem års fengsel uten å få forsvare seg i ankesakene, på grunn av kø i retten og koronasituasjonen.
 

• VIL DU LAGE «HENMELIG GUDSTJENESTE» HJEMME? Last ned opplegg, opplev hvordan det kan være å leve som kristen konvertitt i Iran.

Korona spres i fengsler
Fengsler ble et arnested for spredning av koronaviruset i Kina, og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran har bedt om løslatelse av alle samvittighetsfanger for å redusere potensiell spredning av viruset.

Irans rettsvesen har rapportert at så mange som 83 000 fanger som soner kortsiktige dommer, er midlertidig løslatt. Minst syv kristne er blant disse. De sitter i fengsel med kortere dommer.

Den kristne konvertitten Fatemeh (Mary) Mohammadi, 21,  en av de kristne konvertittene som er løslatt mot kausjon, har tvitret om at fortsatte rettssaker og fengsling av mennesker under koronavirus-krisen, bør betraktes som en «forbrytelse mot menneskeheten».

Korona spres fortsatt i Iran

Iran var ett av landene som tidlig fikk stor spredning av koronaviruset. Men etter at viruset nådde Italia og Østerrike og derfra Norge, har vi brydd oss mindre om Iran. Men spredningen av viruset fortsetter, og dødstallene øker.

18. mars kom 135 nye dødsfall i Iran, det totale registrerte tallet kom da opp i 1135, melder Time. 19. mars nærmet dødstallet seg 1300, melder BBC: Det egentlige antallet er sannsynligvis mye høyere, rapporterer vår partner Pars teologiske senter som arbeider for å styrke kirken i og utenfor Iran. Iran er episenteret for korona-pandemien i Midtøsten.

- Folk trosser advarsler
Den nasjonale pressen i Iran har advart om at «hvis folk ikke klarer å følge rådene ... og de medisinske fasilitetene ikke er tilstrekkelige, vil det være fire millioner tilfeller, og 3,5 millioner mennesker vil dø», melder Al Jazeera.
  
– Dessverre ignorerer mange iranere sikkerhetsrådene som er utstedt av regjeringen. I stedet gjenopptar de sine reiser og samles i store grupper for å feire det iranske nyttåret 21. mars. Noen studenter fortalte meg at på grunn av det ekstreme sosiale og økonomiske presset de siste årene, er mange iranere blitt «følelsesløse» og «apatiske» mot virustrusselen. Dette var hjerteskjærende nyheter, skriver Pars-leder Mehrdad Fatehi i en oppdatering til sine partnere.

– Vi er i en tilstand av sjokk og klage

– Vi i Pars befinner oss i en tilstand av sjokk og klage. I Klagesangene blir vi påminnet om betydningen av håp. Noen sier at håp er den glemte dyden i vår tid. Andre har sagt at vi lever i en tid med redusert håp, eller, kanskje mer nøyaktig, feilrettet håp. Håp er en gave som Gud gir oss, men det er også en dyd som må dyrkes, pleies og praktiseres.

– Hvordan kan vi styrke håpet om Gud har betrodd oss? Hvordan kan vi være spre håp, leve ut håpet, i en verden som både sulter etter det og tviler på at det eksisterer?

Vi i Pars befinner oss i en tilstand av sjokk og klage.
 

Mehrdad Fatehi

Vi vil spre håpet i Iran
– Det er mye som er usikkert nå. Men vi er fast bestemt på, nå mer enn noen gang, å oppdra et fellesskap av ledere som kan være bærere av håpet inne i Iran, som vitner om Jesus som selv er vårt Levende håp.

– Måtte håpets Gud fylle deg med all glede og fred ved å tro, slik at du ved Den hellige ånds kraft kan bugne av håp (Romerne 15:13).