FN-ekspert: – Redslenes redsler da kristne i Pakistan ble angrepet

– Det var redslenes redsler, sier Nazila Ghanea i et intervju med Magasinet Stefanus.

Ghanea besøkte Oslo i anledning FN-dagen for ofrene for religiøst motivert vold, den 22. august. Da var det gått mindre enn en uke etter at kristne nabolag i industriområdet Jaranwala sørøst for Faisalabad i Pakistan ble vandalisert – med 25 ødelagte og brente kirker, hundrevis av brente og knuste hjem og flere hundre kristne familier som måtte flykte i panikk da mobben nærmet seg, for i det hele tatt å berge livet. Mange bibler ble brent. Mobben angrep fordi de anklaget to kristne for å ha skadet en koran.

– De ble angrepet på grunn av sin religion. Men de ble også fratatt sin sikkerhet og trygghet, sin rett til å et hjem, et familieliv og et privatliv. Et dusin menneskerettigheter ble brutt, sier Ghanea.

Blasfemiloven i Pakistan brukes mot alle religiøse minoriteter. Ahmadyane er meget utsatt for anklager om blasfemi: I Pakistan er det forbudt for ahmadyaer å kalle seg muslimer. Bare i år er det for eksempel dokumentert minst et dusin angrep på ahmadyaers gudshus i Pakistan.

Ghanea er glad for at lokale og sentrale pakistanske myndigheter var tydelige og klare i reaksjonen etter den omfattende voldsbruken mot de kristne nabolagene i Jaranwala. Ghanea forutsetter at Pakistan tar sitt ansvar for å etterforske saken og stille gjerningsmenn til ansvar.

Det var redslenes redsler

Nazila Ghanea

Tidkrevende
Ghanea markerte tidlig protest mot tragedien i Jaranwala, i en post i sosiale medier. Men dersom FNs spesialrapportør etter sitt mandat konkret skal ta tragedien opp med Pakistans myndigheter, tar det tid.

– Det kan være litt frustrerende. Men vi kan ikke handle raskt med detaljer i offisiell kommunikasjon med et lands myndigheter. Vi må aller først forsikre oss om at ofrene gir tillatelse til at vi tar opp deres saker. Ikke alle vil at vi skal intervenere. Derfor er det alvorlige brudd som aldri blir tatt opp. Jeg håper det blir kommunikasjon med myndighetene i Pakistan om denne saken der vi ber Pakistan svare på påstander om alvorlige brudd på en serie menneskerettigheter. Jeg vil i tilfelle gjøre det sammen med andre FN-rapportører på sine felt, som spesialrapportøren for minoriteters rettigheter, sier Ghanea.

Ghanea sier at Pakistan dessverre er ett av landene som nekter FNs spesialrapportører adgang. Hun sier for øvrig at FNs spesialrapportør for trosfrihet arbeider på ulike måter: Blant annet utarbeides materiale som NGO-er kan bruke eller som ulike lands regjeringer kan ha med i sin kommunikasjon med et lands myndigheter, som de pakistanske. Det skjer for eksempel før et lands håndtering av menneskerettigheter blir gjenstand for periodisk gjennomgang i FNs menneskerettighetsråd. Pakistan var gjennom dette senest i januar.

– Alle stater har plikt også til å følge med, for å forhindre angrep de vet kan komme. Og de må respondere effektivt når noe har skjedd. Vi har dessverre mange ganger sett det motsatte, at politiet bare står der og tillater eller ikke hindrer ødeleggelse og vold og at mange ikke straffes. Vi har hatt mange skuffelser, sier Ghanea.

Fikk dødstrusler
Ghanea nevner Asma Jahangir (død i 2011): Hun som også ble FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran, var en aktiv pakistansk menneskerettsadvokat. Jahangir ledet også Menneskerettskommisjonen i Pakistan.

– Jahangir kjempet i mange år og fikk drapstrusler. Modige journalister og advokater i Pakistan opplever det sammed: Advokat Saif Ul Malook som forsvarte blant andre den blasfemi-dødsdømte kristne kvinnen Asia Bibi, ble selv truet på livet. Utfordringene er enorme, i et meget vanskelig miljø.

Ghanea sier at pakistanske advokater er godt utdannet og har kompetanse i menneskerettigheter.

– Det er stort potensial for et godt rettsvesen i Pakistan. Problemet er at advokatene ikke beskyttes. Trusler gjør at mange ikke fullt ut praktiserer slik de skal. Til og med pakistanske politikere har måttet bøte med livet. Andre politikere søker dessverre støtte med å appellere til folks fordommer.

Både avtroppende og påtroppende høyesterettsjustitiarius i Pakistan var med på å frikjenne den dødsdømte kristne kvinnen Asia Bibi i 2018/2019.  De var tydelige på at blasfemiloven gjaldt, men de gikk hardt ut mot anklagerne for å ha fremmet saken uten at det fantes bevis for at Bibi var skyldig til døden.

– De viste mot?

– De gjorde jo sin plikt, men du har rett: I Pakistan krevet det mot, sier Ghanea.

Blasfemiloven ble verre
Pakistan har en beryktet blasfemilov som senest dager før tragedien i Jaranwala ble forverret da Pakistans overhus endret den: Minstestraffen ble satt til ti års fengsel. Og også profetens koner og andre nære, inkludert fire kalifer, er nå omfattet av blasfemiloven: Fornærmelser mot dem kan gi fengsel på livstid, med minstestraff altså på ti år. Landet har dessuten ekstremister som gjerne tar blasfemiloven og tidvis også dødsstraffen i egne hender.

Ghanea forteller at hun i en egen rapport som skal legges fram for FNs hovedforsamling, vil «pakke ut» de ulike aktørene i et land der det skjer alvorlige brudd tros- og livssynsfriheten.

– La oss si at det er en nølende regjering som ikke har noen intensjon om å leve opp til sine forpliktelser, eller bare delvis og for noen grupper. Det er fortsatt mange andre aktører som kan bidra til å sikre menneskers rettigheter og hindre diskriminering. Lokale myndigheter og politifolk kan insistere på trygge soner på religiøse minoriteter. Fengselsansatte kan ta vare på fanger. Alle aktører har et valg: De kan stå opp for ofrene og ta en risiko, eller de kan fortsette volden eller la volden skje, sier Ghanea som minner om at «det vi alle gjør, spiller en rolle», også naboer har et ansvar.

–  Offentlig ansatte eller de som driver en forretning, kan bli satt under press for å undertrykke minoriteter. De kan bli truet på livet. Da blir det veldig vanskelig. Advokater som likevel fører saker for religiøse minoriteter og journalister som skriver om sakene, på tross av alvorlige trusler, de er helter. Deres solidaritet og empati er viktig, sier Ghanea.

Hun roser mennesker som etter å ha forlatt et land som Pakistan, og som ikke selv er fra en minoritet, snakker åpent og modig om det de ikke kunne snakke om inne landet.

– Alt dette kan være med på å skape momentum. Fundamentalt handler det om politisk endring.

Et liv som minoritet
Ghanea er selv bahai´– hennes foreldre tok barna med ut av Iran da Nazila var liten. Ghanea er selv bahai´– hennes foreldre tok barna med ut av Iran da Nazila var liten. Hun har levd hele sitt liv som minoritet, men understreker at hun ikke har hatt lidelser i nærheten av bahai´ i Iran som undertrykkes, utestenges, arresteres og utsettes for tortur og også drap.

Senest i sommer arresterte det sjia-islamske regimet mange titalls bahai´er og kristne konvertitter – to utsatte religiøse minoriteter som ikke godtas av regimet.

Nazila Ghanea gir ikke opp håp om politisk forandring, verken i Pakistan eller Iran.

– Vi har sett tilfeller at regimer forandrer bildet av seg selv og sine land. De kan gå fra å si at deres land er for én religion og én gruppe, til å si at landet er for alle. Det er krevende, men viktig. De vil møte motstand fra folk som jakter popularitet ved å tegne bildet av en fortid da det var bare én religion og én etnisk gruppe i landet.

Undertrykkelse av religionsfriheten er på linje med rasisme

Nazila Ghanea

 

Like ille som rasisme
Ghanea sier at «vi håper å kunne oppmuntre til forandring».

– Men fordommer er et hinder. Fordommer er forresten et for svakt ord. Undertrykkelse av religionsfriheten er på linje med rasisme. Vi har mange redskaper for å bekjempe rasisme. Diskriminering og brudd på trosfriheten er i flere samfunn ofte innestengt slik at bruddene blir usynlige, akseptert eller sett på som uunngåelige. Vi må gjøre bruddene på tros- og livssynsfriheten mer synlige og mer utålelige. Vi må snakke mer om ubevisst partiskhet rundt tros- og livssynsfriheten. Det hender religion eller livssyn blir beskrevet som sensitiv og emosjonell. Men da rettferdiggjør vi at deler av det å være religiøs betyr å være intolerant mot andre.

Ghanea påpeker at det har skjedd og skjer mange redsler i religionens navn.

– Vi som kjemper for trosfriheten, må se og ta avstand alle de brudd på trosfriheten som skjer i religionens navn. Ingen kan basere egne rettigheter på at andres rettigheter tråkkes på.  Vi kan heller ikke godta at politikk fremmes på bekostning av religiøse minoriteter, av mennesker som tenker at minoriteter kan utnyttes og undertrykkes hvert eneste minutt, sier Nazila Ghanea.