Endelig kunne ikke vietnamesisk politi hindre dem i å feire kjærligheten.
En mangfoldig og rik tro
Lutfattige barn i Kairos slum viser en forventing til Bibelens løfter som jeg ikke har sett noe annet sted, skriver Hilde Skaar Vollebæk.
Før Jesus dør, ber han inderlig om enhet for sine disipler og for de som kommer til tro gjennom dem. Derfor er kristent fellesskap på tvers av landegrenser og kulturer viktig. Det gir også uvurderlige kilder til både korrigering og inspirasjon for norsk kristenliv.
Bibelen kan til tider oppfattes som både uforståelig og fremmed for norske øyne. Men andre steder i verden kan tekstene umiddelbart gi mening for lesere med andre kulturelle og religiøse utgangspunkt. Temaer og tekster vi som kristne i Norge kanskje synes er problematiske eller irrelevante, kan bære på rikdommer vi trenger oversetterhjelp for å forstå. Her er et knippe eksempler:
Overflødig
Jeg har nettopp vært i Vietnam. Møtet med vietnamesiske kristne ga meg helt nye perspektiver på betydningen av Jesus som det endelige sonoffer. For meg som norsk kristen er offer et nokså fremmed konsept. Men for animister er det lite som appellerer mer til kristen tro enn at Jesus gjør alle ofringer til åndene overflødige. En nesten selvutslettende praksis er plutselig slutt.
For indiske kasteløse er bibelsteder som understreker at troende er utvalgte av Gud, ikke del av en debatt om predestinasjon. Bibelstedene er derimot kilder til grensesprengende glede i kontrast til kastesystemets nådeløshet. En er likevel ikke forutbestemt til undertrykkelse og utestengning, men til et oppreist fellesskap med Gud.
Frigjørende
For nordkoreanere som er oppdratt til å underkaste seg den evige president Kim Il-Sung, er oppdagelsen av Gud som øverste autoritet frigjørende, ikke fryktskapende. Uansett hvilke lidelser Kim-regimet kan påføre en, får regimet ikke det siste ordet inn i evigheten.
Koptiske kristne i Egypt utforder min tendens til å se troen som et individuelt prosjekt. De har ikke glemt at trosbekjennelsen bes i flertallsform, og at både tradisjon og fornyelse folder seg ut i fellesskap med andre. Lutfattige barn i Kairos slum viser en forventing til Bibelens løfter som jeg ikke har sett noe annet sted: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!» Kontrasten mellom de ytre forutsetningene og den indre overbevisningen gir rom for Guds inngripen, på måter privilegerte nordmenn sjelden opplever.
Løfte blikket
For Stefanusalliansen er det viktig å gi disse vitnesbyrdene videre. Som kristne i Norge trenger vi å løfte blikket, i undring og takknemlighet over det verdensvide fellesskapet vi tilhører. Der vi mangler frimodighet eller forståelse, har andre kristne innsikt og erfaringer som gjør troen mangfoldig og rik. Det var kanskje noe av dette Paulus ante da han ba om at menigheten i Efesos skulle bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden i Kristi kjærlighet – sammen med alle de hellige.
Først publisert som leder i Magasinet Stefanus 2-2018. Bestill gratis abonnement – sy utgaver i året – her)