- Du har skuffet oss, Aung San Suu Kyi - Stefanusalliansen
Aung San Suu Kyi får brev av menneskerettsorganisasjoner.

Aung San Suu Kyi får brev av menneskerettsorganisasjoner.  

Myanmar   

I 1991 fikk hun Fredsprisen. Som regjeringsleder i Myanmar kritiseres nå Aung San Suu Kyi for å benekte klare overgrep mot muslimer.

– Mange er skuffet over Aung San Suu Kuy etter at hun inntok rollen som regjeringsleder i Myanmar -  særlig i menneskerettighetsmiljøet og blant minoritetsfolkene, sier Kristin Storaker. Hun er menneskerettsrådgiver i Stefanusalliansen.

Stefanusalliansen er en av 20 organisasjoner i og utenfor Myanmar som for få dager siden sendte brev til Aung San Suu Kyi. Bak brevet står Burma Human Rights Network. Blant underskriverne er også en av Stefanusalliansens partnere i Myanmar og Christian Solidarity Worldwide. Det er menneskerettsorganisasjoner og organisasjoner for etniske minoriteter som har grepet til pennen i protest.

Umulig
Brevet viser til en serie «anti-muslimske hendelser». Ultranasjonalister og myndigheter har i flere tilfeller gjort det nærmest umulig for muslimer å praktisere religionen sin.

Storaker erkjenner at forventningene til Aung San Suu Kyi og NLD-partiet var urealistisk høye og at et demokrati er mer enn bare frie valg.

– Det krever langsiktig og møysommelig arbeid over lang tid. Ingen, selv ikke en fredsprisvinner, kan klare det over natten. Likevel er kritikken mot Suu Kuy berettiget. Hun har latt en hel folkegruppe, rohingya-muslimene, i stikken, sier Storaker og legger til:

– Voldsbølgen som utartet seg i Arakan-delstaten i fjor høst og vinter var umenneskelig, og den totale benektelse av disse overgrepene er uakseptabelt.

En FN-rapport fra i vinter sier at det trolig har foregått forbrytelser mot menneskeheten i angrepene på rohingya-muslimene, blant annet vold mot spebarn. Bak står sikkerhetsstyrkene.

FN vedtok å sende en granskingskommisjon for å undersøke forholdene. Men Aung San Suu Kuy som lenge var taus, har i sommer sagt at regjeringen tar avstand fra denne FN-resolusjonen fordi regjeringen er uenig i beskrivelsen av det som har skjedd, skriver The Guardian.

Myanmar nektet deretter å gi visum til FN-teamet som skulle undersøke de som har skjedd med rohynga-muslimene. 

Stengte skoler
De 20 brevskriverne tar opp enda en bekymringsfull trend i anti-muslimske politikk. Den siste tiden har lokale myndigheter i den største byen Yangon innskrenket friheten og rettighetene til lokale muslimer, som ikke nødvendigvis har tilhørt rohingya-folket. 

I bydelen Tharkayta ble to muslimske skoler stengt av myndighetene etter at en ultranasjonalistisk mobb protesterte. Dette tvang muslimene til å be utendørs under fastemåneden ramadan. Muslimene i den aktuelle bydelen ble nemlig i sin tid nektet å bygge moské og fikk i stedet bruke skolene til bønn – som mobben nå protesterte mot, med stengte skoler som resultat. Ikke bare ble bønnestedet stengt, barna mistet også skolen.

2. juni ble så tre menn arrestert for å ha ledet mellom 50 og 100 muslimer som i fredelige former ba utendørs under ramadan. Ifølge myndighetene er slike samlinger en trussel mot «stabilitet og lov og orden». Bønnesamlingene skjedde fredelig. 

Skriftlig løfte

To av de arresterte er avkrevd et skriftlig løfte om at de aldri skal arrangere slike samlinger igjen. Den tredje er tiltalt for brudd på paragraf 21 i straffeloven som forbyr å holde ulike typer utendørs samlinger uten tillatelse. Brudd på denne paragrafen kan straffes med fengsel på opp til seks måneder eller en bot, eller begge deler.

I brevet til Aung San Suu Kyi blir det derimot vist til en juridisk ekspert i Myanmar. Han viser til at paragraf 24 b i straffeloven slår fast at myndighetene skal beskytte religionsfriheten. Han argumenterer derfor med at paragraf 21 ikke gjelder i denne saken. 

– Vi bør forvente at en demokratisk valgt regjering vil øke folks frihet, snarere enn å innskrenke den. Dette er underlig nok ikke tilfelle i Myanmar. På flere punkter har NLD med Suu Kyi i spissen strammet inn nyvunne friheter og rettigheter, særlig overfor religiøse og etniske minoriteter. Buddhistnasjonalister står bak muslimhatet som har spredt seg som ugress i Myanmar, sier Storaker. Hun fortsetter:

Statens ansvar
– Det er statens ansvar å sørge for innbyggeres rettigheter, inkludert dem som ikke tilhører majoritets religion eller etnisitet. Der lokale mobber svikter, er det myndighetenes ansvar å gå inn å sørge for at menneskerettighetene etterleves. Når lokale myndigheter lar seg oppildne av mobben – og arresterer i stedet for å beskytte dem som fredelig utøver sin tro, gir de buddhistnasjonalistenes ekstreme retorikk og handling legitimitet og styrke. Vi håper Aung San Suu Kuy ser alvoret i dette brevet og at hun umiddelbart gjenåpner de stengte skolene og moskeen, samt tilrettelegger for at muslimer og troende fra alle andre trossamfunn kan utøve sin tro i fred, sier Kristin Storaker.         

AKTUELT

Prosjekt