‘Det ble viktigere for oss radikale å kritisere USA enn kristenforfølgelsen i Sovjet’

Jørgensen utdyper: – Jeg ville sagt beklager fordi jeg ikke tok godt nok innover meg den undertrykkelse han og andre kristne i Øst var utsatt for.

Den pensjonerte biskopen og tidligere generalsekretæren i Det Norske Misjonsselskap var student i teologi fra slutten av 60-tallet – han ble ferdig utdannet i 1972. Etter 1968 ble han del av den sosialetiske vekkelse.

Misjon bak Jernteppet (MbJ) var i 1967 blitt til på grunn av den rumenske presten Richard Wurmbrands sterke fortellinger om forfølgelse og tortur – og 14 år i fengsel.

 – Wurmbrands beretninger og hans og MbJs verdensbilde passet ikke inn i den radikale studentkirkelighet jeg ble en del av. Jeg hadde ikke problemer med å se at det var undertrykkelse av troende i Sovjet og Øst-Europa. Men dette ble tonet ned for å se USAs globale maktbruk og Vestens imperialisme med nye og kritiske øyne.

 «Vi ble fanget»

– Så det ble, enkelt sagt, viktigere å kritisere USA enn å støtte forfulgte kristne i øst?

– Det er nok en riktig beskrivelse. Vi fikk et forenklet verdensbilde der vi ikke aksepterte at undertrykkelsen av troen var så sterk i øst som Wurmbrand beskrev. Noe av grunnen til at vi ikke gjorde det, var nok at Wurmbrand og andre rundt ham i sin demonisering av Sovjetunionen, gikk langt i å forherlige USA og Vesten. Wurmbrand selv var tankeløs nok til å sende gratulasjon til Augusto Pinochet dagen etter kuppet i Chile i 1973, påpeker Jørgensen og legger til:

– Det inntrykket jeg sitter igjen med er at mange ble fanget i et spill med forenklede verdensbilder. Viktige nyanser ble borte, og vi radikale ble blinde for undertrykkelsen av religionen i øst. Selv om vi hadde sans for sosialistiske løsninger, skulle vi sett det destruktive kommunistiske systemet som utviklet seg i Østblokken og Maos Kina. Og vi skulle kjempet for trosfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og andre menneskerettigheter.

«Viktige nyanser ble borte, og vi radikale ble blinde for undertrykkelsen av religionen i øst.»

Tor B. Jørgensen

 «Kompromitterte kirken»

Debatten ble hard. Misjon bak Jernteppet talte undergrunnskirkenes og ikke minst de opposisjonelle i de registrerte kirkenes sak. Den økumeniske bevegelse forholdt seg derimot til de offisielle kirkeledere i øst.

– Teorien var at de ikke sterkt måtte kritisere forholdene i øst, fordi det kunne skape problemer for kirkelederne og i neste omgang gjøre forholdene for kristne verre. Dette ble satt på spissen ved valget av den ungarske og sterkt regimetilknyttede biskopen Zoltan Kaldy som president i Det Lutherske Verdensforbund i 1984. Jeg syntes den gangen at kritikken av Kaldy var for sterk. I ettertid ser jeg at LVF burde vært mer lydhør for kritikerne som mente Kaldy ville kompromittere kirken. Tormod Engelvikens funn i det hemmelige politiets arkiver i Budapest har dokumentert at Kaldy faktisk var agent. Det bekrefter den uroen mange hadde allerede i 1984, sier Jørgensen.

Tonet ned av venstresiden

Han sier at vi ser noen av problemstillingene fra Jernteppetiden dukke opp igjen i forholdet til muslimske land.

– Vi har fått en venstreside som ikke vil fokusere på religionsfrihet fordi de først og fremst er opptatt av å kritisere USAs og Vestens rolle også i Midtøsten. Det har også lenge vært vanskelig å få storsamfunnet og regjeringen til å bli tydelig opptatt av religionsfriheten – og retten til å skifte religion – som avgjørende parameter for et samfunns troverdighet. Det har vært påfallende mangel på kunnskap i utlendingsforvaltningen om religion i konvertittsaker.

Les også intervju med Tormod Engelsviken: Han avslørte kirketopp som spion for hemmelig politi

«For forsiktige»

Jørgensen har vært med på å skrive en rapport om iranske konvertitter som søker asyl i Norge. Rapporten, lansert i september, ble laget av NOAS, Stefanusalliansen, Mellomkirkelig Råd, Bispemøtet og Norges Kristne Råd.

– Når jeg sier til muslimske venner at folk i muslimsk-dominerte land må ha retten til å velge enn annen tro enn islam, blir de unnvikende. Men retten til å konvertere må ikke skyves til side. I den muslimsk-kristne dialogen må religionsfriheten tydelig fremheves som avgjørende vilkår for at religioner kan leve side om side, sier Jørgensen.

Vi som på vår side ønsker dialog med islam, var lenge for forsiktige.

Tor B. Jørgensen

Jørgensen sier at «vi hørte ikke nok på Wurmbrand, og vi har ikke hørt nok på ropene fra kristne i muslimske land». Han påpeker at ett av problemene er at de som sterkest har kritisert forholdene for kristne, samtidig er de hardeste kritikerne av islam.

– Vi som på vår side ønsker dialog med islam, var lenge for forsiktige.

Et annet sted

Men Jørgensen mener at det ikke står så dårlig til med det kirkelige engasjementet som de sterkeste kritikerne vil ha det til.

– I en rekke tilfeller er det nok bedre med lavmælt diplomati enn med konfrontasjoner. Den norske kirke og den økumeniske bevegelse har lært noe av fortiden. De er klart mer opptatt av undertrykkelse og forfølgelse av kristne i dag enn før. Den norske kirkes engasjement også i konvertittsaker er blitt mye tydeligere, sier Jørgensen og legger til:

– Jeg vil også rose Stefanusalliansen som med nytt navn ser videre enn før i sin kamp for trosfriheten. Organisasjonen har åpnet øynene for mange for situasjonen for eksempel i Egypt. Vi er et annet sted i dag enn tidligere.