Der kristne drepes for sin tros skyld

Diskusjonen går høyt om toppmøtet mellom president Donald Trump og Nord-Koreas diktator Kim Jong-un var en flopp eller et historisk vendepunkt. Vi må være åpne for at den gordiske knuten kan bli løst. Men det er langt frem, og vi må være forberedt også på det verste.

Atomvåpnene som er diktaturets garanti for overlevelse, har Kim-dynastiet skaffet seg mens de lot sitt folk sulte, i perioder til døde. Og selv om hungersnøden på 1990-tallet tok slutt, er regimet like brutalt.

Derfor er det ingen grunn til å være naive. Mot å signere en uforpliktende avtale er Kim Jong-un blitt hyllet som en USAs president kan stole på. Det er ikke dårlig for en diktator med så mye blod på hendene. Vi håper virkelig ikke at Kim Jung-un bare har kjøpt seg tid i solen.

Helt uten trosfrihet

Nord-Korea er et land i praksis helt uten religionsfrihet. Det finnes noen små totalt regimekontrollerte kirker – de brukes som reklameplakater for utenlandske besøkende. For øvrig er all religiøs aktivitet forbudt.

Dette er et land med kanskje så mange som 120 000 mennesker sperret inne i egne leire for politiske fanger. Flere titalls tusen av fangene som utsettes for straffarbeid, er kristne fra undergrunnskirker. Det fastslår United States Commission on International Religious Freedom (USCIRF) i sin ferske rapport for 2018.

I rapporten heter det også at det nordkoreanske regimet ser på kristendommen «som den største trusselen blant religionene; regimet assosierer kristendommen med Vesten, særlig med USA. Gjennom omfattende overvåkning prøver regimet aktivt å identifisere og finne kristne som praktiserer sin tro i hemmelighet og fengsle disse, ofte sammen med deres familiemedlemmer, selv om disse ikke er tilsvarende religiøse.»

En avhopper sier: «Det finnes bare én religion i Nord-Korea: tilbedelsen av Kim Jong-un.»

Forbrytelser
I desember i fjor kom en rapport fram en internasjonal juristkomite som avdekker krigsforbrytelser. Komiteen ligger under International Bar Association, den største internasjonale organisasjonen for jurister – der Advokatforeningen er medlem. Rapporten avdekker forbrytelser mot menneskeheten i Nord-Koreas politiske fengsler. Det heter at «kristne blir aktivt forfulgt og får spesielt brutal behandling i fangeleirene». En tidligere fangevokter fortalte at «kristne er reaksjonære» og at det var en rekke instrukser om å «eliminere alle kimer til reaksjonære».

Flere vitner fortalte at de hadde sett fanger «bli torturert og drept» på grunn av sin religiøse tilhørighet. Et navngitt vitne forklarte at han hadde sett syv mennesker i Leir 15 bli torturert for å ha deltatt i kristne møter. En mann forklarte at hans søster var fange i Leir 15 delvis fordi hun hadde utøvd kristen tro før hun ble arrestert i Kina og sendt tilbake til Nord-Korea. «Siden har ingen hørt fra henne», heter det.

Andre vitner forklarte at «kristne eller de som mistenkes for å være kristne» plasseres i spesielle soner i fangeleirene der fangene utsettes for ekstra grov nedverdigelse. Et vitne forklarte at han hadde sett fem mennesker som var anklaget for å ha lest Bibelen, bli sendt til en slik totalt kontrollert sone – eller bli henrettet – i Leir 15.

Tvangsaborter

Nordkoreanske flyktninger som klarer å komme seg til Kina, utsettes for grove overgrep der – særlig gjelder det kvinner som blir utsatt for menneskehandel og sexslaveri. Flyktninger som oppdages, sendes tilbake til fangeleirene for politiske fanger i Nord-Korea.

Vi i Stefanusalliansen får formidlet tragiske historier gjennom vår partner Helping Hands Korea som hjelper flyktninger i sikkerhet. Grusomhetene de tilbakesendte møter i leirene i Nord-Korea, dokumenteres i den nevnte juristrapporten. Der heter det at flyktninger som er sendt tilbake, blant annet registreres for kristen tilhørighet. Gravide som er sendt tilbake, utsettes for tvangsabort – på groteske måter.

En abort ble, heter det, fremkalt ved at tre menn stod på en trestokk, plassert på en gravid kvinnes mage. En tidligere fangevokter fortalte at han hadde sett at en nyfødt baby, som trolig hadde en høyere offiser som far, bli kastet til vakthundene.

En rapport tidligere i år fra Christian Solidarity Worldwide (CSW) fortalte at de verste bruddene på menneskerettigheter er like brutale nå som for ti år siden, da CSW laget sin første og banebrytende rapport om Nord-Korea.

Taus om menneskerettigheter

Avtalen fra toppmøtet inneholdt ikke noe om menneskerettigheter. Det er trist. Donald Trump fortalte at han hadde diskutert menneskerettigheter med Kim Jong-un. Men det er ikke nok med uforpliktende diskusjon. I 70 år har Nord-Korea vært det ypperste eksempelet på hvor ødeleggende systematiske menneskerettighetsbrudd er, både for landets egen befolkning og for verdensfreden. Når vi i år også skal markere at Verdenserklæringen for menneskerettigheter er 70 år, må Nord-Koreas diktator stilles til ansvar for sitt regimes forbrytelser mot menneskeheten – mot sitt eget folk. Landet har ratifisert en rekke avtaler om menneskerettigheter, men begår grove brudd på avtalene hver eneste time.

Tar høy risiko

De fleste analyser slutter ved hva Kim Jong-un må ha for å gi opp sine atomvåpen, slik at han føler seg trygg på å unngå samme skjebne som Libyas Muhammar Gadaffi som oppga sitt atomvåpenprogram i 2003 – i 2011 ble han drept av opprørere med støtte fra NATOs bombefly.

Men noen forhold overses ofte. Ett tegn til håp for langsiktige endringer er det ansvaret kristne i Kina tar. Kristne kinesere er aktive i skjult evangelisering i Nord-Korea. De driver også undergrunnsnettverk for å hjelpe nordkoreanske flyktninger. Å skjule flyktninger er ulovlig, og kinesiske myndigheter slår hardt ned på menigheter som mistenkes for å skjule flyktningene. Samtidig strammes akkurat nå grepet generelt i Kina overfor uregistrerte kirker. Den meget høye risikoen kristne kinesere tar for å hjelpe nordkoreanske flyktninger, må verdsettes.

Samtidig må det legges hardt press på de politiske aktørene. En avtale med Nord-Korea må også inneholde et oppgjør med fangeleirene og den systematiske forfølgelsen av troende. Dette må inn i de tøffe og langvarige forhandlingene som må følge det storpolitiske solskinn i Singapore.

PUBLISERT I VÅRT LAND 18. JUNI 2018