Myanmar: Juntaen bruker de brente kirkers taktikk

I skyggen av Putins brutale krig i Ukraina har militærjuntaen i Myanmar ifølge både FNs Høykommissær for menneskerettigheter og Amnesty International utført forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Angrepene mot sivile har vært massive.

Juntaen driver mange steder systematiske ødeleggelser, fordrivelser, tortur og drap for å knekke demokratibevegelsens kampmot og de væpnede motstandsbevegelsene blant de etniske minoritetsfolkene. Henrettelsene av fire ledende aktivister for demokrati demonstrer for all verden juntaens hensynsløshet-

Juntaen som trodde de lett skulle vinne under kuppet 1. februar i fjor, har møtt en motstand mange da ikke trodde var mulig, også blant den hovedsakelig buddhistiske majoritetsbefolkningen burmanerne.

Forsvarsgrupper
I en rekke delstater med etniske minoriteter har det lenge vært motstandsgrupper som har kjempet for uavhengighet. I tillegg vokste det fra april i fjor frem folkelige forsvarsgrupper, bygget opp av ungdom som gav opp fredelige demonstrasjoner i møte med juntaens grufulle maktbruk etter kuppet – en brutalitet som i sin tur har styrket motstanden.

I den fattigste delstaten Chin, på grensen til India i nordvest, bor chin-folket. Nær 90 prosent av dem er kristne. Etter et sammenstøt med motstandsbevegelsen startet hæren i september ødeleggelsen av Thantlang, den nest største byen. To kirker ble ødelagt, og en prest som prøvde å slukke en husbrann, ble drept.

Omtrent 30 junta-påsatte branner og angrep senere er befolkningen på 10 000 for lengst drevet på flukt. Ødeleggelsene fortsetter, juntaen synes fast bestemt på å ødelegge byen. Nær 75 prosent av husene er brent. Skoler er ødelagt. 11 kirker er brent ned eller ødelagt, rapporterte Chin Human Rights Organization 10. juni – før en tolvte kirke ble brent ned mens vi feiret Sankthans, en kveld for oss kjent for ild tent på av helt andre grunner. Også barnehjem og andre kirkeeide bygg ødelegges i Thantlang.

Satte fyr på byens største kirker
Den største kirken i byen, Thantlang Baptist Church - med plass til 1000, ble satt i brann 9. juni. En barnehage, et gjestehus, møte- og forsamlingsrom og kontorene er også ødelagt.

Byens nest største kirke, Johnson Memorial Baptist Church, ble satt fyr på og brent ned 24. mai. Bare noen få mindre kirker står igjen i byen der kristendommen ble introdusert for chin-folket for drøyt 120 år siden.

I hele Chin-staten er nær 40 kirker ødelagt. Angrepene på den religiøse identiteten til folket i Chin-staten startet i hovedstaden Hakha like etter kuppet. Da raidet juntaen Hakha Baptist Church og arresterte pastoren. I nye angrep mot Hakha-området i juli, ble en 22 år gammel ansatt i en baptistkirke i landsbyen Hniang Lawn skutt og drept.

I hele Chin-staten er nær 40 kirker ødelagt.

Drives på flukt
Amnesty International rapporterer at minst 100 religiøse bygninger er ødelagt eller skadet i hele Myanmar siden kuppet. I den ferske rapporten «Bullets rained from the sky» («Kuler regnet ned fra himmelen») avdekker Amnesty juntaens en ufattelig brutalitet mot sivile sørøst i landet.

Også her ødelegges kirker og klostre. I Kayah-staten er minst åtte kirker ødelagt bare siden januar. I delstaten hvor karen-folket bor, er 45 prosent kristne og cirka 50 prosent buddhister. Etter å ha blitt påført tap av en motstandsgruppe, satte hæren fyr på en katolsk kirke 15. juni i år. Presteboligen ble også satt fyr på.

Hensynsløse luftangrep, tortur og utenomrettslige henrettelser er noen av de øvrige grufulle funnene som også dokumenteres av Amnesty. Basert på bilder og data om branner dokumenterer Amnesty at landsbyer systematisk brennes. I hele Myanmar er en million mennesker drevet på flukt.

I Mon-staten, også den i sørøst og med mer enn 90 prosent buddhister, rammet et granatangrep i mars i år også en buddhistisk festival.

Ekstremist fri fra fengsel
Forbrytelsene mot de etniske minoritetsfolkene – og de største religiøse minoritetene kristne og muslimer – oppildnes av ekstreme buddhistiske nasjonalistmunker.

Den ekstreme munken U Warthawa oppfordrer åpenlyst til at landsbyer som yter motstand mot juntaen, blir utslettet. Han spiller også en nøkkelrolle i å rekruttere nye krigere.

Forbrytelsene mot de etniske minoritetsfolkene – og de største religiøse minoritetene kristne og muslimer – oppildnes av ekstreme buddhistiske nasjonalistmunker.

 

Den mest kjente ekstreme nasjonalistiske buddhistmunken, Ashin Wirathu, ble satt fri fra fengsel i september. Juntaen droppet anklagene om å ha oppildnet til motstand mot den tidligere regjeringen. Nå var tiden åpenbart inne til å la «buddhismens Bin Laden» – og andre ekstremister – få mobilisere støtte til hæren.

Brenner Myanmar
De ekstreme munkene har lenge oppildnet til hat, drap og fordrivelse av rohingya-folket i Rakhine-staten. Det er frykt for at det samme skjer med det hovedsakelig kristne chin-folket og andre minoriteter.

Folk forfølges ikke først og fremst for sin tro, men for sin motstand. Juntaens brutale prosjekt for å undertrykke minoritetsfolkene, er samtidig bygget på buddhistisk nasjonalisme, så tro er ikke uvesentlig i forfølgelsen.

Religiøse bygninger som er viktige for et minoritetsfolks identitet, utslettes. Juntaen praktiserer både den brente jords og de brente kirkers taktikk.

Vi kan ikke la Myanmar brenne.

PUBLISERT I  STAVANGER AFTENBLAD 31.7.2022.

TIDLIGERE VERSJON PUBLISERT I KLASSEKAMPEN 7.7.2022