Da biskopen hindret terrorangrep med såpe og vann

Denne lederartikkelen skrives i Saltets dal (Wadi al-natron), midt mellom Kairo og Alexandria, i Egypt; på Anafora retreatsenter. Lederen av stedet er biskop Thomas, en venn og prosjektpartner av Stefanusalliansen. 

Hans bispedømme ligger sør i landet, flere timers kjøretur herfra. Det var der han hadde ønsket å bygge Anafora. Men lokal motstand gjorde at han måtte gi opp. I 20 år i år har Anafora vært i virksomhet her. Biskopen gav ikke opp. Her er en historie om hans visdom og klokskap.

«Det er en stor mobb som kommer til å angripe alle de kristne her og ødelegge kirken!» Den illevarslende beskjeden fikk biskop Thomas en dag fra ledere av lokale moskeer i en landsby i bispedømmet. Det var i etterkant av «den arabiske våren i 2011», da lovløshet var vanlig. En gruppe voldelige islamister planla å angripe etter fredagsbønnen. Moskéledere hadde fått nyss om det. De ønsket å advare sine kristne naboer og hjelpe dem hvis de kunne.

Nei til hat
Biskop Thomas kalte inn både kristne og muslimske ledere for å finne ut hva de skulle gjøre. De kristne var naturligvis redde. De hadde opplevd vold før, men dette syntes å være mye større. De visste at i det klimaet av frykt som hadde grepet Egypt, ville det være liten vits i å varsle politiet for å stoppe mobben.

Å bevæpne seg selv ble også forkastet. Biskopens filosofi er at en ikke skal møte hat med hat, men heller med kjærlighet. Dette innebar likevel ikke at de kristne måtte la seg bli slått og drept og la kirken bli revet ned. Men hva kunne de få til mot den horden som snart kunne nærme seg?

Såpe og bønn
Biskop Thomas fikk en idé. Han ba alle dra hjem og samle alt de hadde av såpe; oppvaskmiddel, håndsåpe, sjampo osv. Alt skulle så helles på veien som fører fra utkanten av landsbyen til kirken. Deretter skulle de helle vann på veien og så gå til kirken for å vente og be.

Både kristne og muslimske naboer gikk straks hjem og gjorde som biskopen hadde bedt om. De samlet seg så i kirken og ventet. Men angrepet kom aldri. De voldelige islamistene hadde samlet seg utenfor landsbyen og begynt å marsjere mot kirken. Men så begynte de å skli og falle. De slet med å holde seg på beina. Til slutt ga de opp og forlot landsbyen.

Biskop Thomas ba alle dra hjem og samle alt de hadde av såpe; oppvaskmiddel, håndsåpe, sjampo osv. Alt skulle så helles på veien som fører fra utkanten av landsbyen til kirken. Deretter skulle de helle vann på veien og så gå til kirken for å vente og be.

En helt
Det er mange våpen som er blitt brukt i krigen mot terror. Mange av dem innebærer våpen som skader og dreper jihadistene, noe som gir opphav til nye jihadister som må hevne sine drepte brødre og søstre. Jeg tviler på at noen vil føle behovet for å hevne noen som har fått en forstuet ankel eller skrapt sine knær etter et fall på en vei dekket av såpe og vann! Biskop Thomas er en av mine helter.

FØRST TRYKKET SOM LEDERARTIKKEL I MAGASINET STEFANUS 3-2019