Buddhistisk hatprat rammer muslimer i Myanmar

Flere steder i Myanmar koker konflikten mellom buddhister og muslimer under overflaten. I en ettårsperiode i 2012 og 2013 brøt det ut nesten 40 tilfeller av voldelig konflikt mellom buddhistiske og muslimske grupper.

Buddhistisk hat
I etterkant ble det klart at anti-muslimsk propaganda var blitt spredt i disse områdene før konfliktene brøt ut. En buddhistisk-nasjonalistisk bevegelse med munker i spissen har fått stor oppslutning de siste årene. De fremmer budskapet om at Myanmar er et land for buddhister, mens muslimer er inntrengere og terrorister som vil overta landet med store barnekull.

– De bruker et religiøst språk for å mobilisere hat mot minoriteter. Religionen gir dem autoritet, og folk stiller ikke spørsmålstegn ved det de hører, sier Aung Myo Min, lederen av Stefanusalliansens mangeårige samarbeidsorganisasjon, Equality Myanmar.

• VIL DU JEVNLIG MOTTA NYHETSBREV OM TROSFRIHET?  MELD DEG HER
   

Hatprat på nett

Til tross for at en ytterliggående buddhistisk-nasjonalistisk organisasjon for «beskyttelse av rase og religion» (MaBaTa) ble kjent ulovlig sommeren 2017, lever budskapet videre, spesielt på internett. Det spres hatefulle ytringer og oppfordringer til vold. Facebook er blitt den nye «jungeltelegrafen» i Myanmar, der alt medieinnhold ble strengt sensurert helt frem til 2012.

De mest profilerte og radikale munkene har mange tusen følgere på nett, og kan effektivt spre sine hatske meninger og falske nyheter om muslimer.

– De misforstår hva «trosfrihet for alle» betyr. De tror at fordi vi forsvarer muslimers rettigheter, så forsvarer vi også islam. Derfor ser de på trosfrihet som en trussel mot buddhisme.

Aktivist under press

Myo Min er selv buddhist, men mottar stadig trusler og krenkelser fra den ekstreme buddhistiske nasjonalistene. Han hetses på nettet. Det er også hengt opp bilder av ham i diverse templer for å erklære ham som fiende. Myo Min har måtte forlate landet flere uker om gangen fordi presset fra de religiøse nasjonalistene i perioder blir for stort. Det gjelder spesielt når han har kritisert den beryktede burmesiske hæren, eller de nasjonalistiske buddhistene.

– Det påvirker arbeidet mitt, for jeg må ta forholdsregler for min egen sikkerhet, og kan ikke være så mye ute blant folk som jeg vil. Men jeg tenker: Hvem er det egentlig som tar feil her? Jeg tror jeg gjør det rette, og jeg tror så mye på rettigheter for alle at jeg er villig til å fortsette arbeidet, selv om det kan være vanskelig.

Ny lovgivning

Siden 2012 har det vært pressefrihet i Myanmar. Men både regjeringen og sivilsamfunnet har sett behovet for lovgivning som begrenser hatprat. Men de skiller lag i hvordan det skal skje.

Myndighetene la sitt lovforslag fram for parlamentet i 2017. Equality Myanmar og andre organisasjoner kritiserte forslaget for å være mer opptatt av å kneble regimekritiske stemmer og verne om buddhistiske interesser enn å hindre hatefulle ytringer med oppfordring til vold, og hatkriminalitet. Følger man FNs Rabat Plan of Action, skal det nemlig være høye terskler for å begrense ytringsfriheten gjennom lovgivning.

Sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner har Equality Myanmar skrevet alternativt lovforslag basert på internasjonale menneskerettigheter. Dette lovforslaget definerer tydelig straffbare handlinger, og inkluderer forebyggende tiltak utenom straffeloven. Det er uklart hvor saken står, og Equality Myanmar ber om fortgang.

Trosfrihetsundervisning

Equality Myanmar er klare på at man ikke kan bekjempe hatefulle ytringer gjennom straffetiltak alene. Ytringene kommer fra inngrodde holdninger og stereotypier som må endres dersom Myanmar skal bli et samfunn med plass til etnisk og religiøst mangfold.

Gjennom 11 år har Stefanusalliansen støttet Equality Myanmars arbeid med menneskerettighetsundervisning finansiert med midler fra Norad, gjennom paraplyorganisasjonen Digni. Mer enn 10 000 mennesker har fått gratis opplæring. Trosfrihet er en naturlig del av undervisningen.

– Det er viktig med en grundig forståelse av hva trosfrihet er. Trosfrihet skal ikke tillate brudd på andre rettigheter, sier Myo Min.

Han mener at religion kan brukes på en positiv måte for å spre toleranse og respekt, spesielt for dem som er skeptiske til menneskerettigheter i utgangspunktet.

– Vi bruker begrep som «verdighet» og «respekt». Det skaper trygghet og åpner et rom for debatt. Slik klarer vi å formidle retten til trosfrihet.