Ble overfalt sammen med mannen: ‘Takk for Stefanusprisen’

– På vegne av familien og mannen min vil jeg oppriktig takke Stefanusalliansen for at dere valgte Nguyen Bac Truyen som mottaker av Stefanusprisen i år, skriver Bui Thi Kim Phuong.

– Det er en stor ære for Nguyen Bac Truyen å bli anerkjent med prisen.

• Les mer om Stefanusprisen: 11 år i enecelle for sin kamp for andres rett
   

Dømt
5. april 2018 ble Nguyen Bac Truyen dømt. Rettssaken ble raskt gjort unna. Den tiltaltes advokat fikk knapt komme til orde, han ble flere ganger uvennlig avbrutt av dommeren som administrerte saken. Bevisene som ble brukt mot Nguyen Bac Truyen, ble ikke lagt frem i retten. Ingen kryssforhør av aktors vitner ble tillatt. Utfallet var klart før rettssaken startet.  

Nguyen Bac Truyen ble dømt til 11 års fengsel og 3 års prøvetid for undergravningsvirksomhet, for «aktiviteter som har som mål å styrte folkets styre». Han ble dømt sammen med flere andre. 

Fikk aldri bryllupsfesten
Bak i rettssalen prøvde hans kone, Bui Thi Kim Phuong, å holde tårene tilbake og undertrykke sjokket. Hun ville få et siste glimt av mannen sin før han i hast ble ført ut. Hun prøvde å ta inn bildet av ham i den mørke dressen han gikk i – bryllupsdressen som han hadde på seg for aller første gang. 

Selv om Truyen og Phuong er lovlig gift, har de aldri hatt en sjanse til å ha et ordentlig bryllup. 

Tidlig i februar 2014, noen dager før de skulle gifte seg, omringet nemlig hundrevis av polititjenestemenn og andre myndighetsrepresentanter parets hus i den sørlige Dong Thap-provinsen. Skudd ble avfyrt. Politiet knuste vinduer, brøt opp dørene, ransaket huset og ødela parets hoa hoa-buddhistiske alter. 

Truyen ble brutalt slått og ført bort med makt. Arrestasjonen var ulovlig og grunnløs, noe som førte til internasjonale protester. Truyen ble løslatt 24 timer senere, men ble advart mot noen gang å vende tilbake til Dong Thap-provinsen hvor han hadde støttet de hardt forfulgte uavhengige hoa hao-buddhistene i Mekongdeltaet. 

Trakassert og overvåket 
Truyen og hans kone dro tilbake til Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon), hvor de ble plassert under streng overvåking og hvor de ofte ble trakassert av statlige sikkerhetsagenter og deres håndlangere. 24. februar var de på vei til den australske ambassaden i Hanoi for å gi informasjon til en australsk diplomat om hva de hadde vært utsatt for tidligere den måneden. Da ble de angrepet av ukjente menn som det er all grunn til å tro arbeidet for sikkerhetspolitiet. 

Fysisk overfalt
19. september 2016 ble de to fysisk overfalt av seks uidentifiserte, sivilkledte menn som slo dem og de som ville hjelpe paret som var på vei hjem fra Catholic Redemptionist Church i Ho Chi Minh-byen. 

Paret flyttet gjentatte ganger uten å finne et trygt sted. Senere, med hjelp fra prestene ved Catholic Redemptionist Church hvor han hadde kontoret sitt, bosatte paret seg i en liten leilighet som de fikk leie i en katolsk menighet, hvor flere andre aktivister også hadde søkt ly. Med oppmuntring fra kirkens prester og støtten fra aktivistvenner, planla Truyen og Phuong nok en gang å ha et lite, tradisjonelt bryllup med velsignelse fra prest og gode ønsker fra kirkens venner. 

Arrestert og bortført 
Men tidlig på morgenen 30. juli 2017 ble Nguyen Bac Truyen bortført av politiet mens han ventet på sin kone utenfor arbeidsplassen i Catholic Redemptionist Church i Ho Chi Minh-byen. Han ble umiddelbart ført til et fengsel i hovedstaden Hanoi i nord og hindret i å kommunisere med andre i flere måneder. 

Hans to advokater fikk ikke møte ham før henholdsvis 12 dager og en uke før rettssaken. 

Kona fikk ikke møte ham før etter seks måneder. Under sitt første møte med henne siden han ble arrestert og bortført, ba han kona om å sende ham bryllupsdressen til rettssaken. Bryllupsdressen som han skulle gå i på den viktigste dagen i deres liv, en lykkelig dag, var den han tok på seg før den årelange, hjerteskjærende adskillelsen fra kona. 

1000 kilometer hjemmefra
Etter at ble dømt, er han plassert i An Diem fengselet. Truyens kone må reise 24 timer hver vei med buss for å besøke sin mann en gang i måneden. Fengselet ligger nesten 1000 kilometer fra Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon) der hun bor. De får lov til å møtes i mindre enn en time, en meter fra hverandre, med et stålgitter og en glassvegg mellom seg. Sikkerhetskameraer registrerer hver eneste bevegelse, og åtte fengselsbetjenter sitter rett bak mann og kone mens en annen lytter til samtalen som gjennomføres over telefon. Besøket blir avbrutt hvis samtalen går utover familiens forhold. De har ikke lov til å diskutere nyheter eller utveksle informasjon som anses som «sensitiv». 

I tre år har Truyen ikke sett sine eldre foreldre. På grunn av sin dårlige helse kan de ikke besøke ham. Truyen har sendt flere anmodninger om å bli overført til et fengsel nærmere familien, men til ingen nytte. 

Ber om fortsatt støtte
Hans kone Bui Thi Kim Phuong skriver:

– Jeg føler også en stor ære over at min mann har fått Stefanusprisen, og jeg er dypt rørt over å få denne fantastiske nyheten. Takk for den dedikerte og utrettelige innsatsen for at mannen min skal bli satt fri. Den vennlige omtanken er en stor motivasjon og en stor oppmuntring for oss. Vi føler oss ikke alene eller glemt. Jeg ber om fortsatt støtte, skriver hun.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 6-2020. LES MER DER