Bibelleder Seierstad ville aldri smuglet bibler

Gunnleik Seierstad var Europa-sekretær i De forente bibelselskaper på 90-tallet. Stefanusalliansen har spurt ham om hvordan han i ettertid vurderer de to kanalane for bibelspredning under Jernteppet - smugling og offisielt gjennom bibelselskaper og registrerte kirker.

– Jeg vil si at den strategien De forente bibelselskapene hadde valgt før min tid i dette arbeidet var veldig fruktbar. Det var det beste valget – at alt skulle skje åpent og ærlig. Det har jeg for egen del fulgt hele tiden – at jeg alltid forteller den samme historien privat som jeg gjør offentlig. Men husk at bibelselskapene ikke har kritisert andre arbeidsmåter, og husk at de biblene som ble smuglet inn, også for en stor del var produsert av bibelselskapene. Uansett vil en valgt strategi ha sine svakheter. Vi samarbeidet med myndigheter, og med offisielle kirker. Kirkene hadde sine begrensninger, og jeg vil ikke kritisere deres valg.

Samarbeidet med myndighetene kostet. Noen kirkeledere hadde det litt for godt i dette samarbeidet. Andre vi møtte, nektet å bli ordinert før den nye tid kom. Da Muren falt og bibelarbeidet ble omorganisert, ble noen av de siste viktige ledere. Og det åpnet seg opp for omfattende bibelspredning. Jeg mener at en kommer lengst med det bibelarbeidet som skjer åpent. Da Kina i 1987 åpnet for utenlandske bedrifter, våget De forente bibelselskaper. Vi ble kritisert for at vi ville bli misbrukt av myndighetene. Men myndighetene har fulgt alle avtaler, og det er blitt en utrolig spredning av bibler.

Gunnar Stålsett som i ein periode var generalsekretær i Det norske bibelskap, vedgår i dag at han etter eit besøk i Sovjet i 1982 var for unyansert i kritikken av bibelsmuglinga.