Baker tusenvis av brød hver dag. Lytter til overlevendes sorg

Flere team fra First Hope Association i Tyrkia kastet seg rundt for å hjelpe overlevende etter jordskjelvene som startet 6. februar. Stefanusalliansen støtter organisasjonen. Her er utdrag fra deres siste rapport:

1500 telt
• Vi har satt opp 1.500 telt. Hvert telt har 4 barnesenger med sengetøy og tepper, 2 teltlamper og hygieneartikler. Målet er å sette opp 7.000 på så kort tid som mulig.

• Vårt arbeid med å få flere sendt og installert mobile hygienekontaniere fortsetter. Vi er spesielt interessert i å få plassert slike i teltbyer hvor de kan betjene funksjonshemmede. I forrige uke installerte vi 26 hygienepunkter og kjemiske toaletter.

• Vi har et prosjekt for å etablere et tilfluktsrom ved hjelp av kontainerhus.

• I samarbeid med en annen organisasjon vil vi sette opp 500 kontainere på en 50.000 kvadratmeter tomt. I løpet av neste uke bør våre møter med myndighetene identifisere et sted  for å sette dette prosjektet ut i livet.

• HER KAN DU GI EN GAVE
   

Fire telt for lek og skole
• I Hatay har vi satt opp fire telt for barnas lek slik at de kan få hjelp mot traumene og frykten de har opplevd da alt rundt dem raste sammen. Vi vil etter hvert gjøre disse teltene om til steder for skole- og utdanning. Barnas skolehverdag er svært forstyrret.

• Vi produserer og distribuerer 8.000 brød og 1.500 boller i Kahramanmaras hver eneste dag. For å øke kapasiteten på den mobile brødovnen, flytter vi den til en ny region denne uken. Samtidig jobber vi med å sette opp mobile kjøkken der kvinner i jordskjelvsonen kan få sysselsetting.

• HER KAN DU GI EN GAVE
   

Men vi møter ikke bare fysiske behov. Vi prøver å skape håp og vise kjærlighet. Etter den ubeskrivelige smerten og det tapet som disse samfunnene har lidd, er vi i bønn når vi møter også  de åndelige og mentale behovene. Nedenfor er to historier fra noen av våre folk som jobber i feltet.

Fikk blomster til sin fars grav
«Mellom Kahramanmas og Gaziantep stopper vi i omtrent hver landsby og spør folk om deres behov og lager lister. Vi prøver å skaffene de tingene de ber oss om og bringer tingene neste dag. Noe vi opplevde i en av disse landsbyene påvirket oss virkelig.

På 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, delte vi ut blomster til kvinner da vi samlet inn lister over behov. I en landsby var en mann på vei for å få sin far gravlagt på kirkegården. Han stoppet for å be om noen blomster fra oss. I samme landsby sa en kvinne til en av oss: «Jeg hadde en sønn som så akkurat ut som deg, men jeg mistet ham i jordskjelvet». Så begynte hun å gråte da hun ga meg en klem.«

Trengte vann til syke døtre
En annen frivillig forteller:

«I nærheten av koordineringssenteret vårt er det en skole som vi har brukt som depot for forsyninger. Folk som bor i teltene, drar dit for å hente mat hver dag. En dag jeg var der og kom ut av døren, så jeg en kvinne som gråt. Jeg spurte hvorfor hun gråt. Hun hadde gått 5 kilometer i tøfler. Hun lette etter noe tørrmat og litt vann, men alt var blitt delt ut for dagen. Tomhendt var hun på vei hjem. Hun hadde to døtre med nyresykdom. «De trenger vann, og jeg må holde dem rene, men jeg klarer det ikke!» sa hun mens hun gråt.

Nå sørger jeg for å ta med vann til henne sammen med hygieneartikler, og vi fikk skaffet henne klær og nye sko. Jeg ga henne nummeret mitt i tilfelle hun hadde andre problemer. Når jeg tenker på tårene til den moren som prøver å få vann ... Jeg kan ikke finne ord for å uttrykke det.»

• HER KAN DU GI EN GAVE