Ayatollaene brukte jula til å sperre inne mer enn 40 kristne

Lederen for Irans rettsvesen skrøt av beslutningen om å gi kristne fanger fem dagers permisjon i julen. Han gjorde det uten å nevne at over 40 kristne ble arrestert for å delta i julefeiringer. Nok en gang ble julehøytiden i Iran høytid for arrestasjoner.

Minst 18 andre kristne samvittighetsfanger soner for tiden lange straffer knyttet til sine religiøse overbevisninger eller aktiviteter. Dette skriver Article18, en organisasjon som kjemper for trosfriheten i Iran og som Stefanusalliansen støtter.

«Det er ingen forskjell mellom muslimske og kristne fanger,» sa Gholam Hossein Mohseni Ejei da han kunngjorde ordningen med permisjoner i høytiden.

«Rettssystemet vil gi nødvendig hjelp og støtte til det kristne samfunnet i landet», la han til.

«Nasjonal sikkerhet»
Imidlertid ble altså minst 13 kristne samvittighetsfanger ikke inkludert i permisjonsordningen. Deres forbrytelser anses å være relatert til «nasjonal sikkerhet».  Disse kristne fangene behandles som de hadde begått alvorlige forbrytelser, og er derfor ekskludert fra enhver permisjonsmulighet.

Blant disse er to kvinner:

• Den 61 år gamle Mina Khajavi soner en dom på seks år for å ha ledet en huskirke. Hun ble kalt inn til soning mens hun ennå slet med skader fra en trafikkulykke.

• Den tidligere flyktningen Laleh Saati (46) ble dømt til to års fengsel da hun vendte tilbake fra Malysia der hun var blitt døpt.

Heller ikke den armenske statsborgeren Hakop Gochumyan  fikk permisjon. Han har nå tilbrakt to julehøytider langt fra sin kone og små barn, som følge av anklager knyttet til besittelse av syv persisk-språklige nytestamenter og for å ha besøkt to armenske kirker og en persisk-språklig huskirke mens han var på ferie i Iran.

Kristne nektes å gå i kirken
Kristne blir fortsatt utsatt for målrettede aksjoner fordi de samles utenfor de statsgodkjente kirkene. Det store flertallet av kristne er konvertitter fra nominelt muslimsk bakgrunn har ikke lov å delta i de statsgodkjente kirkene.

Disse anerkjente kirkene, som det ifølge et iransk parlamentsmedlem er mer enn 300 av, har kun lov til å bruke etniske minoritetsspråk som armensk og assyrisk. De har ikke lov til å ta imot konvertitter, selv om disse altså utgjør det store flertallet av Irans kristne befolkning. De utgjør flere hundre tusen, noen har sagt opp mot en million.

Konvertittene blir ikke anerkjent av staten og har derfor ingen steder å tilbe. De må velge mellom å praktisere sin tro i all hemmelighet, eller møtes i det som har blitt kjent som «hus-kirker» – grupper av kristne som samles i hjemmene.

Men huskirkene er ulovlige, ifølge Irans rettsvesen. De blir stemplet som «fiendtlige grupper av en sionistisk kult».

Jul betyr arrestasjoner. Hvert år
Hvert eneste år skjer det mange arrestasjoner av kristne ved juletider, så vel som ved påsketider. I 2023 ble minst 46 kristne arrestert før jul eller i julehøytiden. Åtte av dem ble i en samlet rettssak dømt til 45 år i fengsel til sammen. Yasin Mousavi fikk 15 år. En av de åtte, en trebarnsfar, døde i en trafikkulykke i august i fjor.

Mange kristne feirer jul i frykt og glede, mange utsetter julefeiringen i et forsøk på ikke å bli oppdaget og utsatt for razzia og arrestasjoner.

Arrestasjonene i jula gjennomføres både som avskrekkende tiltak for å stoppe kristne fra å møtes, og som et middel for å arrestere størst mulig antall kristne, ettersom kristne garantert vil samles i større tall ved slike anledninger.

Påstår at det er trosfrihet
Iran vil sende en delegasjon til Genève senere denne måneden da FNs Menneskerettsråd har sin neste periodiske gjennomgang av situasjonen for menneskerettigheter i Iran. Landet vil uten tvil fortsette å hevde at kristne, som en av tre anerkjente religiøse minoriteter, nyter full religiøs frihet.

Men mens kristne av assyrisk eller armensk opprinnelse nyter en viss grad av frihet til å tilbe – strengt overvåket og kontrollert, nyter konvertitter ingen av de frihetene som de har under artikkel 18 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som Iran har ratifisert. Dette inkluderer friheten til å velge sin religion, skifte tro og dele den med andre.

SE VIDEO: Under Irans raketter lever en av verdens hurtigst voksende kirke