Menigheten i Antalya er i vekst. Bildet er fra åpningen at et nytt kirkebygg våren 2017 - kirken ble bygget for å ta unna for veksten. Foto: Gunnar Dehli

Menigheten i Antalya er i vekst. Bildet er fra åpningen at et nytt kirkebygg våren 2017 - kirken ble bygget for å ta unna for veksten. Foto: Gunnar Dehli  

Stefanusalliansen har de siste årene pleiet nær kontakt med Antalya evangeliske kirke. Menigheten ble startet som et lite husfellesskap i 1992. Den er tyrkisktalende og ønsker å vise at man kan være både tyrkisk og kristen på samme tid. De fleste av dagens omtrent 200 medlemmer er tidligere muslimer. Våren 2017 ble et nytt kirkebygg offisielt åpnet i et forstadsområde i Antalya som heter Lara. Stefanusalliansen har vært hovedsponsor for dette bygget. Halve menigheten møtes i dette bygget, mens den andre halvdelen møtes i sine gamle leide lokaler i gamlebyen, også kjent som Kaleici.

Oppdelingen av menigheten skyldes ikke splittelse, men er et strategisk valg for å kunne nå flest mulig nye mennesker med evangeliet om Jesus. Hele menigheten samles likevel jevnlig til fellessamlinger i det nye kirkebygget.

Veien til tro

Stefanusalliansens hovedkontakt er Ramazan Arkan, som har vært pastor i Antalya evangeliske kirke siden 2000.

Ramazan fikk navnet sitt av sin bestemor. På tyrkisk står det for den muslimske fastemåneden Ramadan. Han vokste opp i en muslimsk familie, og var del av en konservativ islamsk gruppe i barndommen.

– Jeg leste ikke Koranen selv på den tiden, men jeg ba fem ganger daglig og var en veldig seriøs og overgitt muslim.

Men etter at Ramazan ble voksen, fikk han nye venner som var ateister og kommunister. De fortalte ham om alle motsetningene i Koranen.

– Det skapte mange spørsmål i meg. Da jeg begynte å lese Koranen selv på tyrkisk, trodde jeg alle spørsmålene mine ville bli besvart, men det motsatte hendte. Det skapte flere spørsmål og mer tvil. Jeg gikk til mine åndelige ledere, men svarene deres tilfredsstilte meg ikke. Litt etter litt mistet jeg troen på islam, og ble ateist som mine venner.

På denne tiden fikk Ramazan for første gang en kristen venn. Han fikk også tak i en bibel for å vise vennen at religionen hans var feil. Da han leste den, likte han Jesu lære, men trodde ikke på ham. Likevel ble han med da vennen inviterte ham med til Antalya Evangelical Church.

– Motivet mitt var egentlig å møte utenlandske jenter! Det var ingen jenter på min alder der, men jeg møtte mange andre kristne som var veldig gode mot meg. Jeg likte også hvordan de tilba Gud med glede, og at det skjedde på mitt eget språk og med både menn, kvinner og barn i samme rom.


Vendepunkt i militæret

Ramazan gikk i kirken i to og et halvt år før han bestemte seg for å bli kristen. Da han var i militæret, følte han seg både deprimert og forvirret. Da ble han minnet på noen vers fra Bibelen som inviterte ham til å gi livet sitt til Jesus.

– Etter at jeg gjorde det, har alt forandret seg i livet mitt. Nå er målet mitt å tjene Ham, sier Ramazan.

Etter omvendelsen begynte han å jobbe som frivillig i kirken. Det likte han veldig godt.

– En natt følte jeg at Gud kalte meg til tjeneste. Jeg delte mitt ønske med lederne i kirken, og de oppmuntret meg til å gå på bibelskole. Jeg dro på en «hemmelig» skole fordi bibelskoler ikke er lovlig i Tyrkia.

Etter at Ramazan avsluttet den teologiske utdannelsen, ble han i 2000 ordinert som en av pastorene i kirken. To år senere ble han seniorpastor i Antalya Evangelical Church. De siste årene har Stefanusalliansen støttet menigheten blant annet med bidrag til pastorlønningen.

Ramazan Arkan i Antalya i Tyrkia viser frem ny kirke. Stefanusalliansen støtter ham.
Vekst i nye lokaler

Da Ramazan ble pastor, hadde menigheten allerede eksistert i nesten ti år. Menigheten ble grunnlagt hjemme hos to sveitsiske misjonærer i 1991. Åtte år senere hadde menigheten vokst til 22 medlemmer. De begynte da å leie lokaler hos St. Pauls kulturelle senter midt i turistdistriktet i Antalya.

– Siden da vokste kirken vår veldig raskt. Årsaken til veksten var at vi fikk muligheten til å nå ut til mange nye mennesker da vi fikk våre egne lokaler. I Tyrkia er nemlig en kirkebygning ikke bare et sted for tilbedelse, men også et veldig bra sted for evangelisering.

Ramazan forteller at kirkebygg er særlig viktig i de store byene. I 1980 var det et militærkupp i Tyrkia, og mange brukte hjemmene som base for illegale aktiviteter. Derfor er det mange som forbinder husgrupper og husmenigheter med noe illegalt og mistenkelig.

– Men hvis man møtes i en bygning som er åpen for alle, så beroliges folk. De blir nysgjerrige, og de kommer for å se kirken. Og da deler vi også evangeliet med dem. Nå har vi 10–20 besøkende hver uke, som kommer for å stille oss mange spørsmål om troen og om kristendommen. Vi deler evangeliet med dem, gir dem bibler og inviterer dem på gudstjeneste.


Bygde egen kirke

Kirken vokser så raskt at det ikke alltid er plass til alle. Det er en av grunnene til at menigheten med støtte fra blant annet Stefanusalliansen altså reiste et nytt kirkebygg som ble åpnet våren 2017.

– Vi deler menigheten i to. En del blir her på kultursenteret, og resten drar til den nye bygningen. Der vil vi prøve å nå ut til nye mennesker. Mens kultursenteret ligger i et turistområde, er den nye kirken strategisk plassert i et nabolag med mange familier og velutdannede tyrkere, forteller Ramazan.

– Vi lever i en islamsk kultur med mange islamistiske og nasjonalistiske grupperinger. De liker ikke kristne. Når du blir en kristen i Tyrkia, må du betale en pris. De fleste blir avvist av familie og venner, og noen mister jobben. Siden jeg er så åpen, har folk angrepet meg, forbannet meg og ledd av meg. I 2008 var jeg også utsatt for et drapsforsøk, men heldigvis oppdaget politiet det og arresterte mannen. Da jeg var singel, brydde jeg meg ikke så mye om det, men nå som jeg er gift og har to barn, så blir jeg noen ganger redd og bekymret. Men jeg tror at Gud er med oss uansett hva som skjer, og Han er verdt det, sier Ramazan entusiastisk.

Utrolige ting
Han er gift med amerikanske Karen, og sammen har de to barn. Familien gleder seg over utviklingen i Antalya de siste årene.

– Vi ser at Gud gjør utrolige ting i Antalya. Vi gleder oss over at fire personer kom til tro bare de to siste månedene. Og denne uka gleder vi oss til å døpe tre nye troende som har fullført dåpsundervisningen. Det første nye kristne lærer, er hvordan de kan dele evangeliet med andre.

Men menighetens misjonsvirksomhet stopper ikke med Antalya.

– Vår visjon er å nå ut til de stedene hvor det ikke er noen kirker eller kristne og å dele evangeliet med dem som aldri har hørt det før. Vi ønsker å sende lokale misjonærer til disse stedene. Det er mange byer i Tyrkia hvor det foreløpig ikke er noen kirker, forteller pastoren.

– Når jeg ser kirken vokse, gjør det meg så glad og ivrig, for det er dette jeg ønsker å se. Jeg ønsker å se at Guds rike vokser i Tyrkia igjen. Historien vår viser at for 2 000 år siden spredde kristendommen seg herfra, og kristendommen ble etter hvert hovedreligionen i dette landet. Det var store vekkelser her. Jeg tror at Gud vil gjøre det samme igjen i dette landet, avslutter Ramazan Arkan.

 

MENIGHETSPROSJEKTER